Marie Sneve Martinussen (R): Vil statsråden gi utvalget som skal evaluere den økonomiske krisepolitikken gjennom koronapandemien et mandat som inkluderer å foreslå tiltak som kan rette opp konsekvensene av pandemien og politikken som har blitt ført de siste to årene, og ser regjeringen behovet for økt skattlegging av delene av det norske samfunnet som har tjent på krisen, for å bidra til å finansiere krisetiltakene som har blitt iverksatt?
Begrunnelse
12. mars er det to år siden Norge stengte ned første gang. Siden den gang har Stortinget vedtatt en lang rekke krisetiltak, med en totalkostnad på drøyt 260 milliarder kroner.
Ved behandlingen av regjeringens tiltakspakke i Innst. 119 S (2021-2022), ble regjeringspartiene enige med SV om å nedsette et utvalg, etter at alle tiltak er avviklet, som skal «evaluere den økonomiske krisepolitikken gjennom koronapandemien». Flertallspartiene nøyde seg ellers med uforpliktende formuleringer om at utvalget bl.a. bør “vurdere hva som kunne vært gjort annerledes“ og “se på effektene på fordeling av inntekt og formue.“
Rødt mener det er riktig at krisepolitikken gjennomgås, men mener at et slikt utvalg må bli satt til mer enn å lage en liste med læringspunkter til framtidige kriser. I samme innstilling fremmet derfor Rødt et konkret forslag som presiserte at et slikt utvalg også burde “vurdere tiltak mot ulikhet og urettmessig gevinst“, som flertallspartiene stemte mot. Høsten 2020 stilte de samme partiene seg derimot bak en felles merknad med Rødt og MDG i Innst. 38 S (2020-2021) som slo fast at partiene “mener det vil være i både næringslivets egen og samfunnets interesse å rette opp i etterkant hvis noen aktører sitter igjen med uforholdsmessig stor fortjeneste som følge av koronapandemien.“
Den siste tiden har det kommet flere indikasjoner på krisas effekt på ulikheten. Statistikk fra SSB viser at både inntekts- og formuesulikheten økte i kriseåret 2020. Og Kapitals nyeste liste viste at formuene til landets 400 rikeste økte med 288 mrd. kr fra 2019-21, en økning på over 20 pst. Mens hundretusenvis har blitt rammet av arbeidsløshet og store inntektsbortfall, har deler av næringslivet gått veldig godt gjennom pandemien, bl.a. innen dagligvarehandel og eiendom. At formuesveksten til landets milliardærer de to siste årene alene tilsvarer fellesskapets kostnader for samtlige krisetiltak, kan gi en pekepinn om at den økonomiske eliten ikke har tatt sin del av byrden til nå. Skal resultatet etter koronapandemien bli noe annet enn økte forskjeller i det norske samfunnet, bør regjeringen være villig til å signalisere noen ambisjoner om å ville bruke målrettet politikk for å omfordele mellom pandemiens vinnere og tapere i etterkant av krisen.