Skriftlig spørsmål fra Hans Andreas Limi (FrP) til finansministeren

Dokument nr. 15:1520 (2021-2022)
Innlevert: 09.03.2022
Sendt: 10.03.2022
Besvart: 16.03.2022 av finansminister Trygve Slagsvold Vedum

Hans Andreas Limi (FrP)

Spørsmål

Hans Andreas Limi (FrP): Kan bankene avvike hvitvaskingsreglene slik at nyankomne flyktninger fra Ukraina kan opprette kundeforhold i norske banker og sette inn sine sparepenger på konto, og har statsråden sikret at Skatteetaten raskt kan utstede D-nummer?

Begrunnelse

Et stort antall flyktninger fra Ukraina har ankommet Norge, og det er ventet at antallet vil øke. Regjeringen har uttalt at Norge vil gi kollektiv, midlertidig beskyttelse til ukrainske flyktninger i lys av Russlands invasjon. Det er grunn til å tro at mange av flyktningene har med seg oppsparte sparepenger i kontanter. Det er viktig at norske banker kan bidra til å gi flyktningene en god mottakelse og innvilger kundeforhold med bankkonto og bankkort slik at flyktningene kan disponere penger de har med seg og/eller mottar. Dette krever igjen at Skatteetaten har god nok kapasitet til å utstede D-nummer. Det tar i dag normalt to uker fra man møter opp på skattekontoret til man mottar D-nummer. Bankene er iht. hvitvaskingsloven underlagt strenge krav til å kjenne pengenes opprinnelse og kjenne sine kunder, og det er krav om at begge deler skal dokumenteres. Disse kravene er vanskelig å etterleve dersom flyktningene ikke har D-nummer eller godkjent identifikasjonsbevis, og møter opp i banken med kontanter.

Trygve Slagsvold Vedum (Sp)

Svar

Trygve Slagsvold Vedum: Hvitvaskingsloven krever at identiteten til kunder bekreftes. I veiledning til hvitvaskingsloven har Finanstilsynet gitt informasjon om hvilke typer dokumenter som møter kravene til gyldig legitimasjon. Blant eksemplene er utenlandske pass – noe som inkluderer ukrainske pass. Dersom flyktninger mangler pass, er det gitt veiledning fra Finanstilsynet om hvordan bankene skal legge til rette for at de kan få konto. Da kan de f.eks. innhente kopi av annen type utenlandsk identitetskort, i tillegg til oppholdskort fra norske myndigheter. Jeg understreker at det i hvitvaskingsloven ikke er et absolutt krav om å ha d-nummer for å få konto – i stedet kan det innhentes opplysninger om fødested, fødselsdato og kjønn.
Hvitvaskingsloven forbyr ikke at kunder setter kontanter inn på konto. I forbindelse med opprettelse av kundeforhold skal bl.a. banker innhente opplysninger om kundeforholdets formål og tilsiktede art. Som ledd i denne informasjonsinnhentingen har Finanstilsynet sagt at det bør innhentes opplysninger om midlenes opprinnelse. Det dreier seg om de midlene som skal inngå i et kundeforhold og som f.eks. en bank skal befatte seg med. Hvor mye som er nødvendig, vil variere med risiko. I veiledningen har Finanstilsynet sagt følgende i punkt 4.2.5:

«For kunder med lav og middels risiko kan opplysninger om midlenes opprinnelse angis generelt i et kunderegistreringsskjema e.l. Eksempelvis kan det fremgå at midler som skal inngå i kundeforholdet vil innbefatte «lønn», «arv», «sosiale ytelser», «leieinntekter» e.l. Det forutsetter i slike tilfeller at den rapporteringspliktig har annen kunnskap som tilsier at det en slik angivelse er tilstrekkelig, eksempelvis antatt lønnsinntekt, arbeidsgiver mv.»

Når det gjelder formuens opprinnelse, er forventningene primært knyttet til høyrisikokunder. Med formuens opprinnelse menes her opplysninger om kundens totale økonomiske situasjon, og ikke bare de midlene som skal inngå i kundeforholdet.
Vurderingen av risiko må sees i lys av at bankene har mulighet til å tilby kundeforhold med ulike typer begrensninger, som skal redusere risikoen ved et kundeforhold. I punkt 4.3.1.8 sier Finanstilsynet følgende om dette:

«Rapporteringspliktige som er finansforetak har ansvar for å legge til rette for finansiell inkludering. Disse foretakene har også kontraheringsplikt etter finansregelverket, særskilt for å tilby grunnleggende banktjenester og forsikringsprodukter.
Med grunnleggende banktjenester menes konto, betalingskort uten bilde (debetkort) og tilgang til nettbank. Banktjenestene kan underlegges bruks- og beløpsbegrensninger for å redusere risikoen for hvitvasking og terrorfinansiering. Den rapporteringspliktige må foreta en konkret risikovurdering om skal settes en maksimal grense for innskudd og uttak fra konto, forby kontantuttak, og om banktjenestene skal begrenses til kun innenlandsoverføringer.
De rapporteringspliktige må håndtere gjennomføringen av kundetiltak som oppfyller minstekravene, selv der disse er mer kostnadskrevende eller byrdefulle enn tjenesteyterens ordinære prosedyrer for å inngå kundeforhold.
Kunder som innebærer høyere risiko, må håndteres basert på konkrete risikofaktorer. Finansforetak som er underlagt krav til kontraheringsplikt og finansiell inkludering må påse at det ikke utvikles en diskriminerende praksis basert på flyktningstatus e.l. Kunden må vurderes ut fra den konkrete risikoen for hvitvasking og terrorfinansiering som kunden representerer.»

Med andre ord er det gode muligheter innenfor regelverket til å tilby banktjenester til ukrainske flyktninger, om nødvendig med ulike typer begrensninger som reduserer risikoen for misbruk av tjenestene. Finanstilsynet publiserte for øvrig 14. mars 2022 en nyhetssak om bankenes plikter til finansiell inkludering av flyktninger i lys av den pågående situasjonen.
Stortingsrepresentanten spør også om Skatteetaten raskt kan utstede d-nummer. I forbindelse med situasjonen i Ukraina har Finansdepartementet avklart med Skatteetaten at etatens system for utstedelse av d-nummer har kapasitet til å håndtere et ev. stort antall rekvireringer fra UDI på kort tid. D-nummer til asylsøkere fra Ukraina rekvireres digitalt fra utlendingsmyndighetene til Skatteetaten. Prosessen er digitalisert og tildeling av d-nummer skjer automatisk, slik at det ikke er ventetid og asylsøkeren vil raskt kunne få d-nummer. Saker som ev. slår ut til manuell kontroll vil Skatteetaten prioritere til behandling, men etatens erfaring er at det kun er et fåtalls saker som må behandles manuelt.