Skriftlig spørsmål fra Grete Wold (SV) til kommunal- og distriktsministeren

Dokument nr. 15:1526 (2021-2022)
Innlevert: 09.03.2022
Sendt: 10.03.2022
Besvart: 16.03.2022 av kommunal- og distriktsminister Bjørn Arild Gram

Grete Wold (SV)

Spørsmål

Grete Wold (SV): I Hurdalplattformen er regjeringen tydelig på at vi skal nå klimamålene, og at man må utvikle storbyområdene slik at økningen i persontransport kan gjennomføres til fots, på sykkel eller med kollektivtrafikk.
Vil statsråden i fremtiden derfor si nei til etablering av nye bilbaserte kjøpesentre med detaljhandel utenfor bysentre og eksisterende handelsområder, eller vil statsråden bidra til ytterligere sentrumsdød gjennom å åpne for mer detaljhandel i områder reservert for storvarer?

Begrunnelse

I sitt svar på skriftlig spørsmål om reguleringsplanen for Ringsaker handelspark begrunner statsråden sin overkjøring av Statsforvalteren først og fremst med at det i denne saken dreier seg om flytting av en allerede eksisterende virksomhet innenfor et avgrenset og sammenhengende handelsområde. Utenlandske handelskjeder som Biltema er imidlertid i prosesser for å etablere nye, store kjøpesentre også utenfor eksisterende handelsområder og utenfor bysentre. Det gjelder for eksempel Kongsberg, der Biltema ønsker å etablere et nytt varehus med opp mot 90 prosent detaljvarer godt utenfor Kongsberg sentrum. Statsforvalteren, Statens Veivesen og fylket har innsigelser mot dette prosjektet. Det er derfor interessant å vite hvordan kommunalministeren vil stille seg til prosjekter av denne typen, hvor man ikke kan argumentere med at det dreier seg om flytting av eksisterende virksomhet innenfor et etablert og avgrenset handelsområde.
I sitt svar til meg unnlot statsråden også å svare på en sentral problemstilling, nemlig at han ved å overkjøre Statsforvalteren også eksplisitt sørget for at det etableres detaljhandel som et fullverdig kjøpesenter, i et handelsområde reservert for storvarer. Dette er sentralt fordi det bryter med statlige retningslinjer som skal hindre etablering av kjøpesentre utenfor byene. All erfaring og all nyere forskning, blant annet fra NIBR i 2018 og Asplan Viak i 2013, viser at bilbaserte kjøpesentre utenfor bysentrene utarmer sentrumsområdene og er en forklaring på hvorfor mange byer opplever sentrumsdød.
Denne utarmingen av sentrumsområdene fortsetter. Nye kjøpesentre utenfor bysentrene har lavere kostnader enn handel i sentrum, og medfører derfor at aktører i sentrumshandelen også etter hvert flytter ut av hensyn til konkurranseforholdene. Dette bidrar ytterligere til at bysentrene blir mindre trivelige og mindre attraktive, stikk i strid med den utviklingen vi nasjonalt ønsker.
Ved å overkjøre Statsforvalterens innsigelser undergraver kommunalministeren Statsforvalterens oppgaver, og åpner opp for en pågående forretningsstrategi som utfordrer de statlige retningslinjene og vil ramme by etter by fremover. Biltema alene har 66 kjøpesentre i Norge, og planlegger for totalt 100.

Bjørn Arild Gram (Sp)

Svar

Bjørn Arild Gram: Kommunal- og distriktsdepartementet har et overordnet ansvar for planlegging etter plan- og bygningsloven. I gjeldende nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging heter det at «.. det er viktig at hovedtyngden av handelsvirksomhet, boligbygging og arbeidsplass- og besøksintensive virksomheter lokaliseres innenfor tettsteder som defineres og avgrenses gjennom kommunal planlegging». I henhold til statlige planretningslinjer for samordnet bolig-, areal- og transportplanlegging, skal det legges til rette for at handelsvirksomhet kan lokaliseres ut ifra en regional helhetsvurdering som er tilpasset eksisterende og planlagt senterstruktur og kollektivknutepunkter.
Et godt handelstilbud er viktig for et levende sentrum. Det samme er flere sentrumsnære boliger, arbeidsplasser og tjeneste- og kulturtilbud, gode fysiske omgivelser og møteplasser, og god tilgjengelighet. I tillegg er det behov for en målrettet og aktiv lokal politikk og engasjement for å fylle sentrum med liv, aktiviteter og tilbud – både ute og inne. Dette forutsetter at kommunen samarbeider godt med sentrums- og næringsforeninger, næringsdrivende, gårdeiere og innbyggere. Departementet samarbeider for tiden med flere byer om å utvikle et verktøy for å styrke det offentlig – private sentrumssamarbeidet, og ivareta den økonomiske bærekraften i sentrum av byer og tettsteder.
Kommunene har stor mulighet til å styre hvor de ønsker å lokalisere handel gjennom sine arealplaner. De kan vedta planbestemmelser innenfor de rammene som legges gjennom nasjonale føringer og regionale planer som berører senterstruktur og handel. Samtidig vil størrelse på handelstilbud i stor grad styres av etterspørselen i markedet. Selv om kommunen har en viktig rolle i å definere hvor handelstilbud skal lokaliseres, har det blitt stadig mer krevende å styre en utvikling preget av bransjeendringer, konseptutvikling og eierendringer. Kommunal- og distriktsdepartementet vil derfor styrke kunnskapsgrunnlaget gjennom en egen utredning om hvordan lokalisering av handel er omsatt og praktisert i kommunal planlegging, og i beslutninger om lokalisering av handel.
I mitt forrige svar til representanten Wold orienterte jeg om at jeg har satt i gang en evaluering av de statlige planretningslinjene for samordnet bolig-, areal- og transportplanlegging. Hensikten er å få et faglig grunnlag for det videre arbeidet med en eventuell revidering av planretningslinjene. Utredningen vil gjennomgå hvordan retningslinjene følges opp, hva som er praksis, og hvordan de bidrar til å følge opp ulike mål. Lokalisering av handel vil være et av områdene som vil inngå i vurderingen. Dette vil gi regjeringen viktig kunnskap om hvordan gjeldende nasjonal og regional politikk for styring av handel gjennom planlegging etter plan- og bygningsloven virker. Evalueringen av de statlige planretningslinjene og utredningen om lokalisering av handel vil sammen gi et godt grunnlag for å vurdere behovet for en eventuelt ny politikk.