Skriftlig spørsmål fra Paal Kloster (SV) til utviklingsministeren

Dokument nr. 15:1529 (2021-2022)
Innlevert: 09.03.2022
Sendt: 10.03.2022
Besvart: 15.03.2022 av utviklingsminister Anne Beathe Kristiansen Tvinnereim

Paal Kloster (SV)

Spørsmål

Paal Kloster (SV): UNDP er ryggraden i FNs utviklingssystem.
Hvilke planer har regjeringen for støtten til FNs utviklingsarbeid generelt og FNs utviklingsprogram spesielt?

Begrunnelse

Norge er en av de viktigste og mest pålitelige støttespillerne for FN. Forutsigbare budsjettbidrag i flere år uten uventede kutt har satt FN-organisasjonene i stand til å planlegge framover. Denne tryggheten fikk et skudd for baugen da UNDP ble foreslått kuttet med 16,6 millioner kroner av regjeringen og ble kuttet med ytterligere 201 millioner i budsjettforhandlingene med FrP, til et totalt kutt på 217.6 millioner, i 2021. Reduksjonen i 2021 var politisk omstridt. I merknad til budsjettbehandlingen skrev det daværende mindretallet bestående av Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti blant annet følgende:

«Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti vil fremheve at UNDP selv nylig meldte om at covid-19-pandemien kan føre til antallet ekstremt fattige i verden overstiger 1 milliard innen 2030. Disse medlemmene stiller seg derfor svært kritisk til at regjeringen legger opp til en massiv reduksjon på hele 201 mill. kroner i kjernestøtten til UNDP gjennom budsjettforliket med Fremskrittspartiet.»

I statsbudsjettet for 2022 ble det foreslått videre kutt, men etter stortingsvalget ble UNDP, og andre poster for utvikling, styrket i budsjettavtalen mellom SV og regjeringspartiene. Men UNDP er fremdeles ikke tilbake til 2020-nivå og kuttet fra 2021 er dermed ikke reversert. FNs Utviklingsprogram står med det overordnede ansvaret for FNs langsiktige utviklingsinnsats og fungerer som et nav for FNs utviklingssystem. UNDP jobber med et bredt og helhetlig utviklingsmandat i så å si alle utviklingsland (170 landkontor). UNDP målbærer bærekraftsmålene internasjonalt og er premissleverandør for FNs utviklingsarbeid og innretning. FN-sambandet og UNDP i Norge er urolige for støtten til FN-systemet spesielt og langsiktig utvikling generelt. UNDP er et godt eksempel på at langsiktig samarbeid mellom FN og Norge kan bli skadet når store kutt kommer brått. Jeg og organisasjonene på feltet vil gjerne vite hvilke økonomiske planer regjeringen har for utviklingsarbeid.

Anne Beathe Kristiansen Tvinnereim (Sp)

Svar

Anne Beathe Kristiansen Tvinnereim: Som representanten Kloster fremhever, er UNDP ryggraden i FNs utviklingssystem. Vi vil fortsette å jobbe for at kjernestøtten til store FN-organisasjoner, som UNDP, holdes på et høyt nivå.

Regjeringens har en rettighetsbasert og systemisk tilnærming til utviklingspolitikken. Norges utviklingspolitikk skal bidra til samfunnsendring. Dette er også i kjernen av UNDPs mandat.

Klimaendringene er den største langsiktige trusselen verdenssamfunnet står overfor. Klimaendringene underminerer både oppnådde resultater og framtidig innsats på utviklingsfeltet. Derfor vil regjeringen forene klima- og utviklingspolitikken. Som FNs største klimaaktør er UNDP også her en sentral partner. På landnivå jobber UNDP med sammenhengene mellom klima, energi og katastrofeforebygging. UNDP forvalter i dag en klimaportefølje på ca. 1,3 milliarder dollar, og evalueringer viser at UNDPs klimaarbeid også har en viktig normativ dimensjon.

En vesentlig del av norsk bistand går til humanitær innsats. Samtidig skal vi ha et langsiktig perspektiv som bidrar til mer bærekraftige løsninger. Norsk innsats skal styres slik at den settes inn der den gir mest mulig effekt og skaper flest mulig positive, selvforsterkende ringvirkninger. UNDP jobber med langsiktig utvikling, men jobber også med å få gode løsninger for å bygge bro mellom kortsiktig nødhjelp og langsiktig bistandsarbeid.

Norge skal være en pådriver for å styrke FN-systemet og gjøre det mer effektivt. UNDP har en sentral rolle i arbeidet med å reformere FNs utviklingssystem.

Stortinget har gitt tilslutning til at Norge skal videreføre flerårige indikative tilsagn om frivillige kjernebidrag til FNs fond, programmer og særorganisasjoner. Tilsagnene er i tråd med Norges oppslutning om «Funding Compact», som er den fremforhandlede enigheten mellom FN og medlemslandene om felles innsats for et mer effektivt FN. Flerårige bidrag gir organisasjonene forutsigbarhet i arbeidet med å følge opp internasjonalt vedtatte planer, særlig for å nå bærekraftsmålene.

UNDP en av de FN organisasjonene som mottar mest kjernestøtte årlig. I tillegg til kjernestøtten kommer den viktige støtten vi gir UNDP gjennom andre budsjettposter.