Skriftlig spørsmål fra Linda Hofstad Helleland (H) til kommunal- og distriktsministeren

Dokument nr. 15:1545 (2021-2022)
Innlevert: 11.03.2022
Sendt: 11.03.2022
Rette vedkommende: Næringsministeren
Besvart: 18.03.2022 av næringsminister Jan Christian Vestre

Linda Hofstad Helleland (H)

Spørsmål

Linda Hofstad Helleland (H): Mener distriktsministeren sentraliseringsgrepet regjeringen nå foretar ved å flytte eksportstrategirådet fra Ålesund til Oslo er god distriktspolitikk?

Begrunnelse

Solberg-regjeringen la Eksportstrategirådet til Ålesund fordi Sunnmøre er en sterk eksportregion med solide næringsmiljøer. Høyre i regjering så behovet for å koble det eksportrettede næringslivet langs kysten tettere på avgjørelser om eksport. Denne etableringen var ment til å styrke distriktsnæringslivet og bygge videre på det eksportkompetansen som finnes i Distrikts-Norge.

Jan Christian Vestre (A)

Svar

Jan Christian Vestre: Regjeringen vil ta i bruk hele landet, også når det kommer til statlige arbeidsplasser. Derfor får Eksportfinansiering Norge (Eksfin) nå regional tilstedeværelse i både Ålesund og Stavanger. Vi skal bygge et sterkt eksportmiljø i Ålesund, og vi står ved forventningene som er skapt om nye arbeidsplasser der. Ålesund, Sunnmøre og hele vestlandskysten har mye å bidra med i regjeringens eksportreform «Hele Norge eksporterer». Det er derfor heller ingen tilfeldighet at de to første nasjonale eksportfremmesatsingene er innen havvind og maritim sektor/verftsindustri. Dette går rett inn i verdiskapingen på Vestlandet.
Jeg vil gjerne beskrive forskjellene i Høyres modell og regjeringens modell. Solberg-regjeringens handlingsplan for eksport «For og med norsk næringsliv» slo fast at «økt eksport og handel med utlandet er ikke et mål i seg selv (…)». Det er kanskje dette manglende ambisjonsnivået som gjorde at Norge i 2021 hadde et rekordstort handelsunderskudd fra fastlandet. Støre-regjeringens ambisiøse mål er å øke norsk eksport utenom olje og gass med 50 pst. innen 2030. Derfor har vi dårlig tid og vi må komme så raskt som mulig til målet.
Solberg-regjeringens svar på utfordringene var å opprette enda en offentlig etat. Vi har allerede 17 ulike næringsrettede virkemiddelaktører som i 2016 hadde over 180 virkemidler i aktiv bruk. De gjør en god jobb, men i mine møter med næringslivet får jeg tilbakemelding om at vi må forenkle virkemiddelapparatet, ikke gjøre det mer komplisert. Dette er grunnen til at vi nylig lanserte «En dør inn», slik at alle bedrifter har ett sted å henvende seg ved spørsmål for å få hjelp videre. Vi er også i gang med et større prosjekt for å forenkle. Målet mitt er at virkemidlene skal være effektive, tilgjengelige og at de skal bidra til størst mulig verdiskaping i næringslivet, ikke mest mulig offentlig byråkrati.
Å opprette en ny etat og få den til å fungere godt, tar minst 3-5 år. I tillegg er det kostnadskrevende: regnskapssystemer, HR-systemer, egen administrasjon, egne logoer, nettsider med mer. Den tiden har kanskje en regjering som mener at det ikke er et mål i seg selv å øke eksporten, men jeg er utålmodig og kan ikke vente på dette. Derfor har regjeringen sammen med næringslivet og arbeidslivets parter utviklet en ny eksportmodell som jeg mener vil ta oss raskere til målet. Jeg har opprettet et Nasjonalt Eksportråd som både skal gi innspill til større eksportfremmesatsinger og gi regjeringen råd om strategisk innretning på eksportarbeidet. Som støtte til Nasjonalt Eksportråd etableres det et sekretariat, hvor representanter fra partene i arbeidslivet, relevante departementer og virkemiddelaktører inviteres til å bidra. Slik sørger vi for at eksportfremmearbeidet får en bedre helhet, sammenheng og forankring. Den nye modellen bidrar til forenkling av virkemiddelapparatet ved at antall virkemiddelaktører reduseres, og frigjør ressurser fra administrasjon til programmer og ordninger for næringslivet. I tillegg til den nye modellen for arbeidet med eksportfremmesatsinger har regjeringen lansert flere andre eksportrelaterte tiltak som har blitt godt mottatt av næringslivet.