Skriftlig spørsmål fra Olaug Vervik Bollestad (KrF) til statsministeren

Dokument nr. 15:1554 (2021-2022)
Innlevert: 11.03.2022
Sendt: 14.03.2022
Besvart: 18.03.2022 av statsminister Jonas Gahr Støre

Olaug Vervik Bollestad (KrF)

Spørsmål

Olaug Vervik Bollestad (KrF): Pandemien har vært svært utfordrende for mange barn og unge. Mediebildet fylles nå med grusomme bilder av Putins meningsløse krig i Ukraina. Det skaper grobunn for frykt og redsel hos barna og ungdommene våre. Regjeringen har ansvar for å sikre at barn og unge ivaretas på en best mulig måte, og at den informasjonen som gis er til å stole på.
Har regjeringen en overordnet plan for å ivareta barn og unge i denne situasjonen, og hvilke konkrete tiltak har regjeringen iverksatt for ikke å skape unødig frykt blant barn og unge?

Begrunnelse

Barn og unge må få mulighet til å snakke om denne alvorlige situasjonen på sine premisser. Da er det viktig at de blir møtt av trygge voksne som kan gi gode svar med god og riktig informasjon. Kommunene har ansvar for en rekke tjenester hvor barn og unge ferdes, som barnehager, skoler og helsestasjoner. Vi får tilbakemelding om at det nå er sendt ut forespørsel om signatur fra foresatte om at barnehager og skoler kan dele ut jod-tabletter i forbindelse med en atomkraftulykke uten noe nærmere begrunnelse og informasjon av hvorfor dette gjøres nå. Det kan bidra til å skape unødvendig frykt både blant barn og voksne. Kommunene må derfor få en klar oppfordring av hvilken informasjon som bør gå ut til alle barn, unge, foresatte og de som jobber med barn og unge i denne alvorlige situasjonen som vi er inne i.
Under pandemien hadde Solberg-regjeringen flere pressekonferanser hvor både statsministeren, barne- og familieministeren og kunnskapsministeren var til stede, og som var direkte rettet mot barn og unge. I tillegg gjennomførte de barnas spørretime hvor barn og unge kunne stille spørsmål til myndighetene med det de lurte på. Dette er gode tiltak som jeg vil oppfordre Støre-regjeringen til å gjennomføre.

Jonas Gahr Støre (A)

Svar

Jonas Gahr Støre: Russlands angrepskrig mot Ukraina er et alvorlig brudd på folkeretten. Krigen rammer ukrainerne hardt og har tvunget millioner på flukt. Bildene fra krigen er skremmende, både for voksne og for barn. Det samme er brutaliteten som ligger bak angrepskrigen, og usikkerheten som er knyttet til utviklingen videre.
Det er per nå ingen informasjon som tilsier at Russland vil utføre militære angrep mot andre land enn Ukraina, og fordi avstanden mellom Norge og Ukraina er stor, vil konsekvensene for Norge være begrenset også dersom krigshandlinger fører til utslipp av radioaktive stoff i Ukraina. Like fullt befinner Europa seg i den mest alvorlige sikkerhetssituasjonen siden andre verdenskrig, og mye er uforutsigbart.
I en slik situasjon er kommunikasjonen fra myndighetene viktig. Den skal på den ene siden gi presis informasjon om krigen og dens konsekvenser for våre innbyggere, herunder vår beredskap for ulike scenarier. På den andre siden må kommunikasjonen unngå å bidra til unødvendig frykt. Informasjon om jod-tabletter illustrerer denne balansen. Avstanden til Ukraina er så stor at det mest sannsynlig ikke vil bli nødvendig å bruke jod-tabletter selv ved et stort utslipp. Med skjerpet beredskap er det likevel viktig at skolene informerer om at skolene har slike tabletter på lager, og innhenter samtykke til å kunne gi jod-tabletter til elevene hvis det skulle bli anbefalt. Kommuner og skoler bør forklare godt hvorfor dette etterspørres, slik at barna forstår begrunnelsen uten at de blir skremt.
Regjeringen etterstreber den samme balansen i vår kommunikasjon om krigen. Vi vil fortløpende gi så pålitelig og tilgjengelig informasjon som mulig til hele befolkningen. Barn og unge er en viktig målgruppe for den kommunikasjonen. Vi har ingen egen kommunikasjonsplan for barn og unge, men kommunikasjon rettet mot barn og unge er innarbeidet i våre generelle planer. Regjeringen har hatt egen pressekonferanse for barn, og jeg har deltatt på Elevkanalen til TV2 og laget video med barn og unge som målgruppe til bruk i digitale kanaler. Jeg har også hatt med meg Aftenposten junior på skolebesøk. Regjeringen vil også fremover kommunisere med og til barn og unge på egnet måte.
Det finnes ellers mange gode kanaler for informasjon til barn og unge om krigen i Ukraina. Barnemediene er en viktig informasjonskilde for mange. Det gjelder for eksempel Aftenposten junior, NRK Supernytt, og Framtida. I tillegg bruker mange barn og unge ung.no, hvor det finnes god informasjon om krigen og tips til de som blir urolige av å se krig på nyhetene. Faktisk.no og deres skoleavdeling Tenk gir råd til hvordan man kan være kritisk til mediedekningen av krigen. Det kan hjelpe til å skille ut upålitelig informasjon og russisk propaganda.
Det er likevel ikke direkte fra regjeringen eller gjennom egne kanaler, men sammen med foreldrene hjemme og med lærerne på skolen at barn flest har best mulighet til å lære om og snakke om krigen og frykten mange kjenner på. Foreldre og lærere bør gi barn og unge informasjon tilpasset alderen deres og huske at barn og unge får vite mye på nett. Jeg har tillit til norske foreldre og lærere løser dette på en god måte, på grunnlag av pressedekning og informasjonen myndighetene gir. Lærerne har kompetanse til og erfaring med å tilpasse undervisningen og kommunikasjonen i klasserommet og med enkeltelever i situasjoner elevene kan oppleve som skremmende.
Utdanningsdirektoratet har dessuten samlet råd og ressurser til lærere og barnehagelærere om hvordan de kan kommunisere med elevene om krigen i Ukraina. Disse er tilgjengelige på nettsidene til direktoratet.