Skriftlig spørsmål fra Dagfinn Henrik Olsen (FrP) til samferdselsministeren

Dokument nr. 15:1549 (2021-2022)
Innlevert: 11.03.2022
Sendt: 11.03.2022
Rette vedkommende: Kommunal- og distriktsministeren
Besvart: 17.03.2022 av kommunal- og distriktsminister Bjørn Arild Gram

Dagfinn Henrik Olsen (FrP)

Spørsmål

Dagfinn Henrik Olsen (FrP): Regjeringen må komme med en plan for hvordan Norge kan få full bredbåndsdekning innen 2025, og ta ut størst mulig samfunns gevinst av dette. Dette er helt nødvendig for å sette fart på den digitale verdiskapningen over hele landet.
Hva er regjeringens plan for å oppnå et fullt utbygget nett og ser man muligheten av å oppnå en full utbygging innen 2025?

Begrunnelse

Bredbånd over hele landet er mulig innen 2025. Det er det mest konkrete tiltaket for å løfte verdiskapningen i hele landet. Raskere bredbåndsutbygging i Nordland vil lønne seg, og vil bety flere arbeidsplasser.
Digitalisering og ny teknologi har de siste tiårene endret samfunnet i et enormt tempo, og har bidratt til hele 80 prosent av den årlige gjennomsnittlige produktivitetsveksten i norsk økonomi siden 2003.
Full bredbåndsdekning er ikke bare avgjørende for å få liv og bedrifter til å gå rundt. Full dekning og digitalisering er også viktig for å lykkes med klimakutt og omstilling til et grønnere næringsliv over hele landet.
Alt tilsier at digitaliseringens bidrag til økonomisk vekst og samfunns nytte vil forsterkes i årene som kommer, i alle sektorer. Det vil skje gjennom utvikling av helt nye digitale løsninger og produkter, effektivisering av oppgaver som allerede er digitale, kjent teknologi på nye områder og ny teknologi på felt vi ikke kjenner til i dag.
Tempoet på bredbåndsutbyggingen i Nordland fram mot 2025 må opp. Det vil ha en høyere samfunnsmessig avkastning enn de fleste andre investeringene staten gjør. En ny rapport fra NHO, KS, Abelia og Nelfo viser at en forsering av full bredbåndsdekning kan gi en mervekst i verdiskapning i fastlandsøkonomien på hele 75 milliarder kroner. For at Nordland og andre distriktsfylker skal få delta fullt ut i dette, må nett på plass, slik at alle steder i fylket får like muligheter.
Staten har bidratt med ca. 1,4 milliarder kroner til utbygging de siste fire årene. Likevel har bredbånds utbygginga så langt hovedsakelig blitt finansiert av markedet. Nå er vi kommet til sluttfasen av utbyggingen, hvor det kreves et større bidrag fra det offentlige.

Bjørn Arild Gram (Sp)

Svar

Bjørn Arild Gram: Det følger av Hurdalsplattformen at regjeringen vil gjøre tilgangen til høykapasitets internett til en rettighet på lik linje med strøm, og sikre at alle husstander der det bor fastboende skal ha tilgang til høyhastighetsbredbånd innen 2025. Regjeringen mener det er et statlig ansvar at alle i Norge – både husstander og bedrifter – har tilgang til høyhastighetsbredbånd.
Ved utgangen av juni 2021 hadde litt over 90 prosent av husstandene i Norge tilbud om bredbånd med 100 Mbit/s nedlastningshastighet. Cirka 86 prosent hadde tilbud om fiber og/eller oppgraderte kabel-TV-nett, som er i stand til å levere hastigheter på 1 Gbit/s (1 000 Mbit/s) eller mer. Dekningen er bedre i tettbygde enn i spredtbygde strøk. I spredtbygde strøk hadde kun 66 prosent av husstandene tilbud om 100 Mbit/s nedlastningsfart.
Regjeringen vil videreføre hovedprinsippene i bredbåndpolitikken, det vil si en markedsbasert og teknologinøytral politikk. I områder hvor markedet ikke strekker til, vil staten bidra med kraftige målrettede tiltak. Staten har flere økonomiske ordninger for økt tilgang til internett. Den viktigste er tilskuddsordningen, som i 2022 har et budsjett på 305 millioner kroner, etter at Ap/Sp-regjeringen i tilleggsnummeret til Solberg-regjeringens forslag til statsbudsjett for 2022, økte bevilgningen til bredbånd med nærmere 50 prosent. Tilskuddsordningen forvaltes av fylkeskommunene, som har ansvar for å gjennomføre tildeling av prosjektmidler etter de retningslinjer som departementet gir. Det stilles blant annet krav om at kommuner og/eller fylkeskommuner bidrar med lokal medfinansiering, noe som gjør at de statlige midlene strekker lenger.
En annen viktig ordning er forpliktelsen til utbygging av høyhastighetsbredbånd for 560 millioner kroner etter 5G-auksjonen høsten 2021. Denne ordningen vil gi et ekstra bredbåndsløft i distriktene frem mot 2025.
Regjeringen har satt et ambisiøst mål om høyhastighetsbredbånd til alle innen 2025, og det målet tror jeg vi vil nå. Jeg viser for øvrig til mine merknader til representantforslag 116 S (2021-2022) om full bredbåndsdekning og realisering av gigabitsamfunnet innen 2025.