Skriftlig spørsmål fra Bård Hoksrud (FrP) til helse- og omsorgsministeren

Dokument nr. 15:1555 (2021-2022)
Innlevert: 11.03.2022
Sendt: 14.03.2022
Besvart: 21.03.2022 av helse- og omsorgsminister Ingvild Kjerkol

Bård Hoksrud (FrP)

Spørsmål

Bård Hoksrud (FrP): Hvordan vil statsråden sørge for å sikre bred tilgang til å avdekke genfeil med arvelig kreft som konsekvens, og hvordan vil statsråden sikre informasjon om arvelig kreft på et tidlig nivå?

Begrunnelse

BRCA1 og BRCA2 er to gener som er forbundet med svært høy risiko for bryst- og eggstokkreft. Hver av de to genene kan gi opp mot 85 prosent sannsynlighet for brystkreft. For mange er dette derfor trist, men nyttig informasjon å ha.
Ved å tilgjengeliggjøre informasjon om genfeil som kan gi kreft, så sørger vi for at flere liv kan bli reddet, med at folk er mer påpasselig, legger føre-var-prinsippet til grunn og at man kan jobbe forebyggende mot kreften. Det er klart det for mange er trist informasjon å få høre at man har en høy sannsynlighet for å få kreft, men samtidig kan informasjonen redde liv.
Mange mennesker har i dag en genfeil som kan gi bryst- eller eggstokkreft, uten å selv vite det. Heldigvis er det mange fastleger som gjør en viktig jobb for å gi pasientene deres informasjon og råd om å ta en prøve for å avdekke genfeil. Likevel er det viktig å sørge for at denne informasjonen kommer fra flere fastleger, slik at flere kan få avdekket eventuelle genfeil tidlig.

Ingvild Kjerkol (A)

Svar

Ingvild Kjerkol: Arvelig bryst- og eggstokkreft rammer mange, og er en bekymring for mange familier. Brystkreft rammer rundt 3 500 kvinner i Norge årlig, og var i 2020 den hyppigst forekommende kreftformen blant kvinner i Norge. Eggstokkreft er mindre vanlig, men rammer omtrent 450 kvinner årlig. I Norge har opptil 20-25 prosent av alle kvinner med eggstokkreft og 2-3 prosent av alle kvinner med brystkreft genfeil i BRCA1 eller BRCA2 genet. Disse genfeilene forekommer hyppigere i Norge enn i mange andre land. På grunn av dette, testes også flere kvinner i Norge for denne genfeilen enn i mange andre land.
Den nasjonale faglige retningslinjen for brystkreft påpeker at ved mistanke om arvelig økt risiko for brystkreft eller påvist mutasjon i BRCA1 eller BRCA2, skal kvinnen henvises til genetisk utredning før eventuelle tiltak i form av radiologiske kontroller blir satt i verk. Kvinner under 60 år som får påvist brystkreft blir undersøkt for å se om de har genfeil. Dersom undersøkelsen viser at de har genfeil i BRCA1 eller BRCA2 genet, vil legen anbefale at familiemedlemmer får tilbud om genetisk veiledning og eventuelt gentest.
Som representanten påpeker er dette viktig kunnskap for mange kvinner og familiene deres, selv om det ikke er informasjon noen av oss ønsker å få. Jeg mener at Helsedirektoratets faglige retningslinje og helsetjenestens praksis ivaretar dette på en god måte. Dersom man mistenker arvelig bryst- eller eggstokkreft, henviser fastlege eller sykehuslege til gentest. Mitt syn er at dette fungerer godt, og at vi har bred tilgang til slik testing i Norge i dag.
Jeg er enig med representanten Hoksrud i at det er viktig at primærhelsetjenesten er oppdatert på mulighetene som ligger i persontilpasset medisin, og betydningen av genetikk for pasienters risiko for sykdom og valg av behandling. Regjeringen skal i år revidere den nasjonale strategien for persontilpasset medisin. Det er naturlig at primærhelsetjenesten får en større plass enn i strategien fra 2017.