Skriftlig spørsmål fra Une Bastholm (MDG) til landbruks- og matministeren

Dokument nr. 15:1568 (2021-2022)
Innlevert: 14.03.2022
Sendt: 14.03.2022
Besvart: 22.03.2022 av landbruks- og matminister Sandra Borch

Une Bastholm (MDG)

Spørsmål

Une Bastholm (MDG): Hvor mye dyrka mark, herunder andel matjord, planlegges bygget ned i vedtatte kommuneplaner og i pågående og vedtatte planer under Statens vegvesen, Nye Veier AS og BaneNOR?

Begrunnelse

Krigen i Ukraina har satt flere deler av verden i risiko for matmangel i tiden fremover - også i Norge står vi nå overfor en ekstraordinær situasjon med raskt økende matpriser.
Bare tre prosent av Norges landareal er i dag dyrket mark. Dyrket mark er med dette en svært knapp ressurs. Den beste matjorden finner vi rundt de befolkningstette områdene på Østlandet og i Trøndelag. Dette er områder hvor det også er stort utbyggingspress. Mye av matjorden bygges derfor ned og bare i 2015 ble 6000 dekar omdisponert til andre formål enn matproduksjon, ifølge Norges Bondelag. Stortinget har satt mål om at den årlige omdisponeringen skal ned til 4000 maks dekar i året innen 2020.
Kommunen er arealmyndighet og alle kommuner utarbeider jevnlig kommuneplanens arealdel hvor det angis hvilke områder som skal settes av til framtidig utbyggingsformål. Mye av dette skjer gjennom omdisponering av landbruks-, natur- og friluftsområder (LNF) til utbyggingsformål, som bolig og næring. I tillegg til den kommunale arealplanleggingen planlegges det en rekke store, statlige vei- og baneprosjekter i områder med dyrka mark. Summen av de kommunale arealplanene og de statlige infrastruktur-planene vil gi en viktig oversikt på hvor mye dyrka mark, inkludert matjord, vi kan forvente å miste i årene framover.

Sandra Borch (Sp)

Svar

Sandra Borch: Jeg vil starte med å vise til de foreløpige tallene fra kommunene (KOSTRA) som nettopp er lagt fram av SSB. Disse viser at omdisponeringen av dyrka jord var på ca. 2 900 dekar i 2021. Dersom dette blir de endelige tallene, vil det i så fall bety at vi er under Stortingets vedtatte jordvernmål på 3 000 dekar for første gang, og på det laveste nivået på femti år. Det vil også bety en vesentlig reduksjon i omdisponeringen, særlig fra 2020 (ca. 4 700 dekar), men også fra de tre foregående årene (hhv. ca. 3 900, 3 600 og 3 800 dekar). De endelige tallene kommer i juni.
Jeg vil også peke på at kommunal- og distriktsministeren og jeg er i ferd med å sende et nytt jordvernbrev til kommunene, fylkeskommunene og statsforvalterne. I dette vil vi bl.a. presisere at jordvern skal være et overordnet hensyn i arealforvaltningen, og at kommunene må gå nøye gjennom sine arealplaner, for at vi skal kunne redusere omdisponeringen av dyrka jord mest mulig. I Hurdalsplattformen står det at regjeringen vil «Gå kritisk gjennom konkrete nedbyggingsprosjekt for å vurdere om mengda prosjekt er foreineleg med dei fastsette jordvernmåla». Dette er et tiltak som jeg vil følge opp, og det vil kunne gi viktige informasjon til arbeidet med å nå det nasjonale omdisponeringsmålet for dyrka jord.
Vi vet imidlertid en del allerede. Gjennom de virkemidlene som ligger i plan- og bygningsloven vurderer statsforvalterne løpende alle arealplaner og nedbyggingsprosjekter som planlegges i kommunene. Ikke minst kan statsforvalterne fremme innsigelse til kommunale planer som de mener er i konflikt med det nasjonale jordvernmålet.
Virksomhetene under Samferdselsdepartementet har beregnet en forventet nedbygging av dyrket mark de neste 6 årene. Ifølge disse foreløpige beregningene vil i underkant av 6 000 dekar dyrket mark bli nedbygd, hovedsakelig til veiformål. I underkant av 4 000 dekar av dette skyldes såkalt store prosjekter, mens det resterende er mindre tiltak på vei som utbedringer, programområdetiltak, gang- sykkelveier o.l. Jeg vil skaffe meg en bedre oversikt om hvor mye dyrka jord som blir eller vil kunne bli nedbygd i disse prosjektene.
Jeg er også klar over at det er satt av mye dyrka jord til framtidig utbyggingsformål i kommuneplaner, noe som Statistisk sentralbyrå (SSB) nylig har beskrevet i rapporten «Arealreserver i kommuneplaner for bolig- og næringsbebyggelse». Kommunene kan tilbakeføre disse områdene til landbruksformål i kommuneplanen, og statsforvalterne har en viktig oppgave med å få kommunene til å vurdere nettopp dette.