Skriftlig spørsmål fra Lene Westgaard-Halle (H) til landbruks- og matministeren

Dokument nr. 15:1575 (2021-2022)
Innlevert: 14.03.2022
Sendt: 15.03.2022
Besvart: 22.03.2022 av landbruks- og matminister Sandra Borch

Lene Westgaard-Halle (H)

Spørsmål

Lene Westgaard-Halle (H): Etter statsrådens vurdering, hvordan har denne endringen påvirket norsk kjøttproduksjon?

Begrunnelse

Når en produsent leverer dyr til slakteri, blir verdien av dyret fastsatt ut i fra vekten av skrotten og en pris per kg som varierer ut fra kvaliteten på dyret. Kvalitetsvurderingen skal reflektere den samlede verdien av skrotten når den er utbeinet til ulike anvendelser.
Både for produsent, slakteri og forbruker er det vesentlig at kvalitetsvurderingen bygger på objektive og dokumenterte nedskjæringsresultat, slik at alle parter kan stole på at fastsatt kvalitet er korrekt og upåvirket av markedssituasjonen og hvilken bedrift som har stått for slaktingen.
Fra 1996 har kjøttbransjen i Norge benyttet et felles klassifiseringssystem, EUROP – systemet. Dette benyttes også i EU. EUROP-systemet har til hensikt å fremme kvalitet og sikre en lik og rettferdig vurdering. EUROP-systemet er også et viktig fastpunkt i reglene for markedsregulering av kjøtt.
I 2019 ble det gjort endringer i klassifiseringen av storfe etter at de norske slakteriene tok i bruk et egenutviklet system med ny vektlegging av parameter som kjønn, rase og lengdemåling som en del av kvalitetsvurderingen.

Sandra Borch (Sp)

Svar

Sandra Borch: EUs regelverk om EUROP-systemet for klassifisering av slakt er ikke en del av EØS-avtalen. Den norske kjøttbransjen, Nortura og medlemsbedriftene i Kjøtt- og fjørfebransjens Landsforbund (KLF), har imidlertid valgt å bruke systemet som en frivillig inngått bransjestandard. Dette innebærer at norske landbruksmyndigheter ikke har ansvar for oppfølging av standarden.
Animalia er et norsk fag- og utviklingsmiljø innenfor kjøtt- og eggproduksjon. Kjernen i deres virksomhet er bransjenøytralt arbeid, og ansvaret for EUROP-systemet med bl.a. opplæring og kontroll inngår i dette arbeidet. Et eget Klassifiseringsutvalg med medlemmer fra Nortura og KLF har det overordnede faglige ansvaret, inkl. endringer av regelverket. Ut fra over-nevnte har departementet innhentet informasjon fra Animalia om erfaringene med det nye klassifiseringsgrunnlaget for å kunne besvare spørsmålet.
Hensikten med å klassifisere slakt er å kunne få et anslag på slaktenes innhold av kjøtt, bein og fett. Kjøtt kan ha svært ulik verdi avhengig av hvor på slaktet det kommer fra, og dette vil klassifiseringen gi en vurdering av. Bransjens målsetting med den nye metodikken som ble tatt i bruk i 2019, med EUROP-klassifisering basert på lengdemåling for storfe, er å oppnå en objektiv klassifiseringsmetode som gir samme resultat uansett hvilket slakteri man leverer til og som ikke avhenger av en klassifisørs subjektive vurderinger. Tilleggsinformasjon om alder og kjønn for slaktene hentes fra registreringer i Husdyrregisteret.
Animalia viser til at erfaringene fra klassifisering med lengdemåling, er at det gir svært gode resultater når det gjelder å oppnå korrekt klassifisering i henhold til EUROP-skalaen. Etter bruk av systemet i 2019 vedtok Klassifiseringsutvalget å gjennomføre mindre endringer i lengdemålingssystemet for storfe fra 6. januar 2020. Hovedprinsippene i måten man beregner klasse på ligger imidlertid fast. Endringene innebærer at man i klassifiseringen tar hensyn til kjønn på dyra, og det er fastsatt en bedre differensiering av klassifiseringen mellom de ulike storferasene. Målet med justeringene er å gi hvert slakt så riktig klasse som mulig, ut fra prinsippene i EUROP-systemet.
Ifølge informasjonen departementet har mottatt fra Animalia er det nye systemet etterprøvbart i motsetning til tidligere klassifiseringspraksis. Med bruk av den nye objektive klassifiseringsmetoden med lengdemåling av storfe får både produsenter og slakterier mye bedre dokumentasjon av klassifiseringsresultatet. Dette fordi alle bakgrunnsdata om slaktets klasse nå lagres sammen med fotografi av hver enkelt skrott. Animalia viser til at innføring av objektiv vurdering av EUROP-klasse ikke har påvirket totalvolumet av norsk storfekjøtt.
Som omtalt innledningsvis er det kjøttbransjen selv som velger system for klassifisering av kjøtt. Hvor høy avregningspris slakteriforetakene betale ut fra de ulike kvalitetene på slaktene, er opp til hver enkelt aktør i bransjen.