Skriftlig spørsmål fra Per-Willy Amundsen (FrP) til justis- og beredskapsministeren

Dokument nr. 15:1578 (2021-2022)
Innlevert: 15.03.2022
Sendt: 15.03.2022
Besvart: 22.03.2022 av justis- og beredskapsminister Emilie Mehl

Per-Willy Amundsen (FrP)

Spørsmål

Per-Willy Amundsen (FrP): Kan statsråden garantere at de midlene som er tiltenkt å finansiere reversering av domstolsreformen vil gå uavkortet til drift og digitalisering av domstolene, dersom det ikke blir parlamentarisk flertall for reversering av domstolsreformen?

Begrunnelse

Det fremgår av Hurdalsplattformen at regjeringen vil:

«Gjeninnføre strukturen for domstolane før domstolsreforma av 2021 for å vareta borgaranes rettstryggleik og sikre sjølvstendige domstolar med stadleg leiing, med unntak for domstolar der domstolsleiar, kommunane i rettskretsen og dei tilsette gjennom sine tillitsvalde er samde om å oppretthalde dagens struktur.»

Statsråden har gjennom media varslet at regjeringen ønsker en rask reversering av domstolsreformen, aller helst så raskt at det ble kommunisert tvil rundt om man skulle ta seg tid til å gjennomføre høring før reverseringen. Etter press fra så vel berørte fagmiljøer som justispolitisk talsperson for regjeringens foretrukne samarbeidspartner, ble det omsider besluttet høring og høringsfristen er 26.04.22.
Det må på denne bakgrunn antas at regjeringen i den pågående budsjettkonferansen planlegger og finansierer en reversering av domstolsreformen i neste års statsbudsjett. Det bes derfor om en garanti fra statsråden om at de midlene som avsettes til å finansiere reverseringen av domstolsreformen vil gå uavkortet til drift og digitalisering av domstolene, dersom regjeringen ikke får flertall i Stortinget for sitt forslag om å reversere reformen.

Emilie Mehl (Sp)

Svar

Emilie Mehl: Forslag om å gjeninnføre domstolstrukturen fra før domstolreformen 2021 ble som kjent sendt på høring 26. januar 2022. Høringsfristen er satt til 26. april 2022. Utgiftene som vil påløpe ved å endre strukturen avhenger av hvilke endringer som gjøres i den enkelte rettskrets. Jeg vil komme tilbake til Stortinget med en egen sak om domstolstruktur, der jeg også vil redegjøre for de økonomiske konsekvensene som vil følge av å endre strukturen.
Driftsutgiftene i domstolene er i hovedsak utgifter til bemanning, leie av lokaler og digitalisering. Regjeringen vil sørge for at domstolene har økonomi til å kunne driftes på en god og forsvarlig måte i årene som kommer, uavhengig av domstolstruktur og organisering. Videre vil regjeringen på vanlig måte legge frem for Stortinget forslag til driftsbevilgninger til domstolene i forslag til statsbudsjettet for det enkelte år.