Skriftlig spørsmål fra Dag-Inge Ulstein (KrF) til justis- og beredskapsministeren

Dokument nr. 15:1584 (2021-2022)
Innlevert: 15.03.2022
Sendt: 16.03.2022
Besvart: 24.03.2022 av justis- og beredskapsminister Emilie Mehl

Dag-Inge Ulstein (KrF)

Spørsmål

Dag-Inge Ulstein (KrF): Nesten 100 000 barn befinner seg på institusjoner i Ukraina, melder Unicef. Over halvparten av disse barna har alvorlige funksjonshemminger. De er ekstra sårbare nå, og trenger at land med kapasitet og kompetanse sier ja til å ta imot dem. Nederland og Tyskland skal ha begynt å ta imot fra denne gruppen, som har blitt hjulpet ut av Ukraina.
Vil Norge tilby seg å ta imot noen fra denne gruppen?

Begrunnelse

Disse barna trenger hjelp nå. De trenger at Norge tar et initiativ, og ikke bare venter på felleseuropeiske løsninger. Institusjoner som jobber i Ukraina melder at Nederland og Tyskland har begynt å ta imot noen. De trenger altså ikke vente på EU. Norge bør være like proaktive i denne alvorlige situasjonen.
Disse barna er ikke bare adskilt fra familiene sine, mange av de ansatte har nå flyktet eller blitt evakuert til andre steder. De er helt ubeskyttet under bombene, sårbare for overgrep og menneskehandel og er fullstendig prisgitt at noen griper inn og sørger for en trygg evakuering av dem.

Emilie Mehl (Sp)

Svar

Emilie Mehl: Barn er særlig utsatt i den krigen som nå pågår, og spesielt enslige barn. Det er også bekymringsfullt med det store antallet barn som oppholder seg på barnevernsinstitusjoner i Ukraina. I følge SOS Barnebyer pågår det en evakuering i regi av ukrainske myndigheter fra østlige regioner til fasiliteter vest i Ukraina.
UNICEF Norge har informert departementet om at ukrainske myndigheter har besluttet at barn fra institusjoner i øyeblikket ikke skal sendes ut av landet med mindre det foreligger en garanti fra mottakende lands myndigheter om at de returneres tilbake til Ukraina når krigen er over. Dersom norske myndigheter må gi en slik garanti til Ukraina er det ikke mulig for Norge å evakuere barn fra landet i henhold til barnekonvensjonen.
UNICEF viser også til at ukrainske myndigheter skal ha gitt nabolandene instruksjoner om at barn som kommer til grensen alene eller sammen med andre privatpersoner eller organisasjoner, ikke skal få bevege seg videre med mindre det er avtalt med de relevante myndighetene i Ukraina. Vi har ikke fått en henvendelse fra ukrainske myndigheter om å hente noen av disse barna til Norge.
Bistand til enslige barn bør skje på en ordnet måte, i samarbeid med relevante FN-aktører og koordinert med europeiske partnere. På denne måten kan vi sikre god dokumentasjon og oppfølging av disse barna, for å legge til rette for familiegjenforening og unngå menneskehandel.
Regjeringen bidrar med omfordeling av flyktninger innenfor et europeisk samarbeid. Regjeringen har besluttet å hente inntil 5250 ukrainske flyktninger til Norge. Blant dem er det sårbare pasienter. Moldova har anmodet om hjelp, og Norge har svart med å ta imot et tilsvarende antall som Tyskland og Frankrike. Moldova er per nå det eneste landet som har bedt om bistand til overføring av flyktninger. Det som er viktig for regjeringen er at den bistanden vi gir fra norsk side skjer på en ordnet måte, gjennom koordinerte initiativ. Dette gjelder enten vi gir humanitær hjelp, eller bidrar til avlasting med omfordeling av flyktninger. På den måten kan vi hjelpe flest mulig, på best måte.
Avslutningsvis vil jeg understreke at vi skal ta godt imot og godt vare på de barna som kommer til Norge, enten de kommer alene eller sammen med omsorgspersoner.