Skriftlig spørsmål fra Kari Elisabeth Kaski (SV) til samferdselsministeren

Dokument nr. 15:1585 (2021-2022)
Innlevert: 15.03.2022
Sendt: 16.03.2022
Besvart: 18.03.2022 av samferdselsminister Jon-Ivar Nygård

Kari Elisabeth Kaski (SV)

Spørsmål

Kari Elisabeth Kaski (SV): Det blir nå dyrere å kjøre gjennom bomringen i Oslo som en følge av finansieringsbehov for de store kollektivprosjektene i Oslo.
Vil regjeringen stille opp for Oslo og andre store byer med svært kostbare kollektivinvesteringer og øke statens andel slik at en unngår unødvendig høye bompenger framover?

Begrunnelse

I Oslopakke 3-forhandlingene, der også staten er en part, er det nå enighet om økte bompenger i Oslo for å kunne finansiere og redde framtida til avgjørende kollektivinvesteringer i Oslo. Det er snakk om prosjekter som Fornebubanen, nytt signalanlegg på T-banen, nødvendig vedlikehold og ny stasjon på Majorstua. Men dette er jo bare noen av de nødvendige kollektivinvesteringene framover. Fortsatt er det et stort etterslep på kollektivinvesteringer i Groruddalen, der det bor 140 000 mennesker, og biltrafikken i Oslo er fortsatt for høy.

Jon-Ivar Nygård (A)

Svar

Jon-Ivar Nygård: Jeg er kjent med at det nå pågår lokale forhandlinger om en revisjon av Oslopakke 3, og at det diskuteres økte bompengetakster. Jeg er videre kjent med at dagens takstsystem i Oslopakke 3 ligger under den gjennomsnittstaksten som ble lagt til grunn ved Stortingets behandling av saken i 2017 og 2018.
Gjennom den inngåtte byvekstavtalen, og tilleggsavtalen, med Oslo og Viken, stiller staten opp med store midler til Osloområdet, over 23 mrd. kr i perioden fram til 2029. Hovedtyngden av disse midlene går til prosjekt og tiltak innenfor lokal kollektivtransport, noe som egentlig er et fylkeskommunalt ansvarsområde.
Også i de øvrige tre større byområdene der det er inngått byvekstavtaler, bidrar staten med store midler til lokal kollektivtransport, og innenfor fylkeskommunalt ansvarsområde.
Regjeringen har i sin politiske plattform også lagt til grunn at det statlige bidraget til de såkalte 50/50-prosjektene i de fire største byområdene skal økes til 70 pst. Det arbeides nå med å se nærmere på innrettingen av et slikt økt tilskudd.
Gjennom pandemien har staten også dekket hele nettotapet i den fylkeskommunale kollektivtransporten - inkl. fylkesveiferjer og skoleskyss - som i all hovedsak har oppstått pga. smitteverntiltak. Disse smitteverntiltakene har ført til færre reisende og derav lavere billettinntekter. I 2019 utgjorde billettinntektene på fylkeskommunal buss, båt og sporvei 7,58 mrd. kr. I hvert av årene 2020 og 2021 har staten utbetalt om lag 3,9 mrd. kr for å dekke tapet i billettinntekter.