Skriftlig spørsmål fra Tage Pettersen (H) til kultur- og likestillingsministeren

Dokument nr. 15:1590 (2021-2022)
Innlevert: 16.03.2022
Sendt: 16.03.2022
Besvart: 23.03.2022 av kultur- og likestillingsminister Anette Trettebergstuen

Tage Pettersen (H)

Spørsmål

Tage Pettersen (H): For å sikre god ressursutnyttelse og løsninger som er relevante for institusjonene i arkiv, bibliotek og museum, er det viktig at arbeidsdelingen er tydelig og at det sikres medvirkning fra sektoren.
Finnes det et felles målbilde og en tydelig arbeidsdeling for satsingene på digitalisering og nasjonale fellesløsninger for bevaring av og tilgang til digitale arkiv, og hvilke deler av kulturarven i henholdsvis arkiv, bibliotek og museum er det tenkt at Nasjonalbiblioteket skal digitalisere innenfor rammen av bevilgningen?

Begrunnelse

Det har siden 2020 vært bevilget store ressurser til digitaliseringssatsinger for arkiv-, bibliotek- og museumssektorene. Nasjonalbibliotekets er styrket med en løpende bevilgning på 87 millioner til digitalisering av kulturarven i arkiv, bibliotek og museum. Arbeidet skal foregå ved Nasjonalbibliotekets Senter for kulturarvsdigitalisering i Mo i Rana. I tillegg er det bevilget 35 millioner årlig til Arkivverket i fire år til utvikling av nasjonale fellesløsninger for bevaring av og tilgang til digitale arkiv.
Jeg registrerer en viss uro i sektorene for om disse satsingene er godt nok koordinert. Det pekes blant annet på at det mangler et overordnet målbilde som kan tydeliggjøre arbeidsdeling og hindre overlappende og konkurrerende løsninger. Høyre er engasjert i at en skal ha god bevaring og tilgjengelighet til arkiver uansett hvor i landet en bor.
Slik jeg oppfatter det, skal Digitalarkivet nå være den sentrale infrastrukturen for lagring og tilgjengeliggjøring av arkivmateriale, uavhengig av originalformat og uavhengig av hvilken institusjonstype som forvalter materialet, altså på tvers av arkiv, bibliotek og museum.
Nasjonalbiblioteket er en leverandør av skanningstjenester for arkivmateriale som senere skal lagres og gjøres tilgjengelig i Digitalarkivet. Arkiv skal slik vi ser det som prinsipp håndteres i Digitalarkivet, uavhengig av hvem som har stått for skanningen, og uavhengig av om originalmaterialet befinner seg i arkiv, bibliotek og museum.
Det vil også være nyttig å vite om hva som er planene fra 2022. Hvilke typer arkivmateriale kan arkivinstitusjoner regne med å få skannet som følge av bevilgningen til Nasjonalbiblioteket?
På sine nettsider slår Nasjonalbiblioteket fast at de digitaliserer «Norges kulturarv – papirmateriale, fotografi, film og lydopptak –fra arkiv, bibliotek og museum over hele landet». Høyre er av den oppfatning at også kommunalt og regionalt historisk og papirbasert arkivmateriale med kulturhistorisk verdi bør omfattes av satsingen, og dette lå til grunn for Stortingets omfattende bevilgning. Om man ikke inkluderer dette, vil vesentlige deler av kulturarven være utelatt. Det er avgjørende for planlegging, både i Nasjonalbiblioteket og i sektoren ellers, å få avklart hva satsingen omfatter.

Anette Trettebergstuen (A)

Svar

Anette Trettebergstuen: Stortinget og regjeringen har gitt Nasjonalbiblioteket i oppdrag å digitalisere norsk kulturarv, samt å bidra til bevaring og tilgjengeliggjøring av kulturarven for det norske folk. Digitaliseringen foregår i Nasjonalbibliotekets digitaliseringsanlegg i Mo i Rana.
I 2020 ble Nasjonalbibliotekets budsjett økt med 87 millioner kroner for å utvide kapasiteten ved digitaliseringsanlegget i Mo i Rana. Kulturdepartementet ga samtidig Nasjonalbiblioteket i oppdrag å tilby digitalisering av kulturarvmateriale fra arkiv, bibliotek og museum, det vil si hele ABM-feltet. Materialet som skal digitaliseres omfatter både papir, foto, film og lydopptak. Dette er materiale som befinner seg i mange hundre institusjoner over hele landet, og arbeidet kommer til å pågå i flere tiår framover.
For å utføre digitaliseringsoppdraget har Nasjonalbiblioteket utarbeidet en digitaliseringsplan. Det overordnede målet for planen er å digitalisere hele den dokumentbaserte kulturarven, og for at dette skal kunne oppnås er det avgjørende at Nasjonalbiblioteket kan prioritere for raskest mulig gjennomstrømming og gjennomføring. Planen legger opp til at materiale som står i fare for å forvitre skal prioriteres først. Dette gjelder særlig materiale på det audiovisuelle området. Nasjonalbiblioteket utarbeider digitaliseringsløyper for alle medie- og materialtyper som omfattes av oppdraget. Digitaliseringen er i gang for alle materialtyper.
Videre har Nasjonalbiblioteket opprettet et senter for kulturarvdigitalisering som skal sørge for god kontakt og dialog mellom Nasjonalbiblioteket og AMB-institusjoner. Senteret skal sørge for at kapasiteten brukes slik at digitaliseringstakten øker både for Nasjonalbibliotekets egne samlinger og for materiale som befinner seg i institusjonene. I løpet av det siste året har senteret hatt kontakt med om lag 100 institusjoner landet over. Nasjonalbiblioteket har også oppnevnt et rådgivende utvalg for kulturarvdigitalisering. Rådet består av representanter fra institusjoner som er i målgruppen for å få samlinger digitalisert av Nasjonalbiblioteket.
Nasjonalbiblioteket er i god dialog med museumssektoren og har satt i gang flere piloter for digitalisering av museenes todimensjonale materiale, i hovedsak fotosamlinger. Det er også en prosess mellom Nasjonalbiblioteket, Arkivverket og Norsk kulturråd for å legge til rette for at datasystemene til og fra museene vil samspille på en måte som gir god flyt av materiale, både med tanke på digitalisering og for langtidslagring.
Ansvarsfordelingen mellom Nasjonalbiblioteket og Arkivverket ble tydeliggjort av Kulturdepartementet under forrige regjering. Ansvarsfordelingen innebærer at Arkivverket utvikler digitalarkivet, som blir en løsning for å motta, bevare og tilgjengeliggjøre arkivinformasjon fra stat, kommune og privat sektor samlet. Løsningen skal romme papir, foto, lyd, film og digitalt skapte data. Fellesløsningen skal kunne brukes av alle typer norske bevaringsinstitusjoner, både offentlige og private, som tar vare på historiske arkiver og data.
Museer og ikke-offentlige kulturarvinstitusjoner er imidlertid autonome institusjoner og bestemmer selv hvor de skal sikre og bevare sine analoge og digitale samlinger og privatarkiver, og hvordan disse skal formidles. Nasjonalbiblioteket skal derfor sikre at digitalisert materiale kan overføres både til Digitalarkivet og Digitalt museum etter de standarder og formater som kreves for de ulike tjenestene. Nasjonalbibliotekets formidlingstjenester, nb.no, kan i noen tilfeller også være et alternativ for formidling om eieren av kulturarvsmaterialet ønsker og gir tillatelse til det og infrastrukturen til Nasjonalbiblioteket er tilpasset dette.
Jeg minner om at denne satsingen vil pågå i flere tiår fremover, og at dette var noe som også lå til grunn for regjeringen Solbergs prioriteringer.