Bård Hoksrud (FrP): Private aktører er viktige for velferdstjenestene fordi de er villige til å ta topper som det offentlige tilbudet ikke alene klarer å dekke, og som det i normaltilfeller ikke er naturlig å ha stående kommunal eller statlig beredskap for. Helseministeren ønsker ikke private kommersielle aktører.
Kan helseministeren derfor svare på hva den årlige kostnaden vil være om man i det offentlige skulle opparbeide stående kapasitet til å kunne ta unna slike topper, samt hvor mange flere stat og kommuner ville måtte ansette på fast basis?
Begrunnelse
De siste årene har vi opplevd situasjoner som har krevet brått behov for økt beredskap innen helsetjenester, som følge av en pandemi. Private har bidratt med uvurderlig hjelp både innen testing og vaksinering. Nå står vi overfor krig i Europa og flyktningkrise hvor alle gode krefter må tas i bruk, også private kommersielle.
Behovet for den fleksibiliteten private gir vil vi se når det kommer til mottak og bosetning av ukrainere som krigsflyktninger. Ifølge UDI-direktøren er man helt avhengige av private aktører fordi private aktører kaster seg raskest rundt. Ikke bare når det gjelder mottak, men også innen helsehjelp, barnevern og andre tilbud utgjør private et viktig kapasitetssupplement til det offentlige. Et innlegg 15. mars fra daglig leder i Dr. Dropin Daniel Sørli beskriver godt det brennende engasjementet og den viktige fleksibiliteten private aktører bidrar med for å sikre kapasiteten i velferds-Norge. Sørli skriver blant annet:
«Jeg lover at vi skal fortsette å tilby kapasitet når det blåser på toppene hos dere. Som for eksempel på søndag. Eller i pandemien; vi har tatt snart én million covid-tester på oppdrag fra kommuner, og bistått med vaksinasjon og smittesporing.»
Helseministeren ønsker ikke den private kapasiteten. Den bekymrer henne. Men skal det offentlige levere gode helsetjenester med nok kapasitet, også til å ta unna topper, slik private aktører har bidratt med, må den offentlige stående beredskapskapasiteten økes. Jeg antar statsråden ikke ønsker at det skal skje gjennom midlertidige ansettelser når behovet skulle dukke opp, både fordi regjeringen er imot midlertidige ansettelser, og fordi kapasiteten ikke kan økes raskt nok.
Jeg ønsker derfor besvart hvor mye offentlige budsjetter ville måtte økes dersom stat og kommune skulle rustes opp til å ha stående kapasitet til å ta unna bølgetopper slik pandemien og nå flyktningetilstrømmingen fra Ukraina krever uten bruk av private, samt hvor mange flere som ville måtte ansettes i stat og kommuner.
I svaret kan det legges som forutsetning at den stående kapasitetsøkningen skal skje fra 1. januar 2023.