Skriftlig spørsmål fra Erlend Wiborg (FrP) til justis- og beredskapsministeren

Dokument nr. 15:1613 (2021-2022)
Innlevert: 18.03.2022
Sendt: 18.03.2022
Besvart: 24.03.2022 av justis- og beredskapsminister Emilie Mehl

Erlend Wiborg (FrP)

Spørsmål

Erlend Wiborg (FrP): Hva gjør regjeringen for å forsikre seg om at andre mennesker enn Ukrainere blander seg i flyktningestrømmen for å komme inn i Norge under den kollektive beskyttelsesordningen?

Begrunnelse

Det vises til mitt spørsmål nr. 1427 av 02.03.22, samt statsrådens svar på spørsmålet av 11.03.22. Spørsmålet var hva norske myndigheter gjør for å forhindre at andre personer enn Ukrainere skjuler seg i flyktningestrømmen som har oppstått som følge av situasjonen i Ukraina.
I tiden som har gått siden dette spørsmålet ble stilt, har det blitt vedtatt at Ukrainske flyktninger får beskyttelse i Norge gjennom ordningen med kollektiv beskyttelse. Dette gjør håndteringen av flyktningenes asylsøknader ganske annerledes enn hva som er tilfelle ved ordinær asylsøknadsbehandling. Det er derfor ønskelig å få svar på hvilke grep regjeringen gjør i denne nye situasjonen, for å forhindre at andre enn Ukrainere blander seg i flyktningestrømmen for å få opphold i Norge.

Emilie Mehl (Sp)

Svar

Emilie Mehl: Jeg vil innledningsvis vise til mitt svar på representanten spørsmål nr. 1427.
Vi står nå i en akutt og krevende situasjon med et raskt stigende antall mennesker som ønsker beskyttelse i Norge. Det er viktig å ha fokus på sikkerhet og kontroll, og vi forsøker å finne løsninger som balanserer de ulike hensynene på en god måte, samtidig som vi ivaretar de som nå kommer.
Regjeringen iverksatte ved en kongelig resolusjon 11. mars d.å. en ordning som innebærer at en avgrenset gruppe personer fordrevet fra Ukraina kan gis midlertidig kollektiv beskyttelse i Norge. Tillatelse vil ved en slik ordning skje på grunnlag av en gruppevurdering. Det er primært ukrainske statsborgere som omfattes av ordningen. Det er et krav at søkerens identitet dokumenteres eller sannsynliggjøres, fortrinnsvis gjennom pass, nasjonalt ID-kort eller andre dokumenter som kan bidra til å bekrefte identitet (f.eks. fødselsattest).
Utover ukrainske borgere er det kun to grupper av tredjelandsborgere og statsløse som kan omfattes av ordningen med midlertidig kollektiv beskyttelse. Tredjelandsborgere og statsløse som har fått internasjonal eller nasjonal beskyttelse i Ukraina kan omfattes. Det er en forutsetning at søkeren kan dokumentere å ha fått slik beskyttelse. I tillegg må også de sannsynliggjøre sin identitet. Den andre gruppen tredjelandsborgere og statsløse er nære familiemedlemmer til noen som er gitt midlertidig kollektiv beskyttelse. Her er det et krav at familierelasjonen sannsynliggjøres, primært gjennom dokumentasjon.
Jeg mener at kravene som er stilt reduserer risikoen for at andre enn de som har et beskyttelsesbehov omfattes av ordningen med midlertidig kollektiv beskyttelse. Det er politiet som registrerer søknadene om midlertidig kollektiv beskyttelse, og som vurderer om identiteten er sannsynliggjort. Jeg har tillit til at politiet etablerer rutiner som sikrer en god vurdering av vilkårene for en tillatelse.