Begrunnelse

Kystfiskerne langs hele sørlandskysten, fra Rogaland, Kristiansand til Oslo, opplever en rekordøkning i kostnadsbasen, både særnorske avgifter, meget høye CO2 avgifter, skyhøye drivstoffpriser og avgifter, men også store ulemper med likviditeten grunnet spesielle regler for moms og annen kompensasjon som medfører at fiskerne må vente opptil 18 måneder for refusjon og kompensasjon. En bransje som sliter med lønnsomheten og likviditeten bør ikke måtte operere som bank for en stat som flommer over av penger! Full CO2-avgift ble innført for fiskeflåten i 2020. Denne særnorske CO2-avgiften skal etter planen 3-4 dobles fram mot 2030. Dagens kompensasjonsordning skaper både usikkerhet og er svært kapitalbindende, bl.a. ved at det kan ta mer enn et år fra bunkring til det gis refusjon.
Aktuelle tiltak kan/bør være fjerning/reduksjon av avgifter på drivstoff og CO2, evnt. CO2 avgift som kompenseres fortløpende fullt ut, fiskeri må innlemmes i ordinær mva refusjon med mulighet for månedlig refusjon, bunkring uten grunnavgift på mineralolje, bagatellmessig støtte til bedrifter, tilskuddsordninger, oppretting av et CO2-fond, for å støtte fiskeflåtens overgang til lav- og nullutslippsteknologi, og mer.
Med bakgrunn i situasjonen i Ukraina og verdensmarkedet for korn og annen matproduksjon, er nasjonal matberedskap viktigere enn noensinne. Hvis man ikke gjør noen tiltak, men lar kystfiskeriet gå konkurs, så svekker man samtidig Norges matvareberedskap stort. Noe som vil være svært lite klokt i dagens situasjon.
Næringen melder at situasjonen er prekær og løsninger haster, ministeren bes derfor tidfeste eventuelle støttetiltak og løsninger for bransjen i svaret!