Skriftlig spørsmål fra Marius Arion Nilsen (FrP) til fiskeri- og havministeren

Dokument nr. 15:1617 (2021-2022)
Innlevert: 18.03.2022
Sendt: 21.03.2022
Besvart: 31.03.2022 av fiskeri- og havminister Bjørnar Skjæran

Marius Arion Nilsen (FrP)

Spørsmål

Marius Arion Nilsen (FrP): Hele kystfiskerinæringen langs hele sørlandskysten står i fare. Enorme økninger i kostnader, særnorske krav og avgifter, sammen med dårlige refusjonsregler gjør hele bransjen utsatt! I Kristiansand melder eier og kaptein av Horisont III at de skyhøye drivstoffprisene og andre avgifter gjør at han taper 50 000 på å reise ut og fiske en uke grunnet drivstoffkostnaden alene.
Med tanke på kystkultur, matberedskap og verdiskapning, vil statsråden og regjeringen komme næringen til unnsetning, før store deler av næringen går konkurs?

Begrunnelse

Kystfiskerne langs hele sørlandskysten, fra Rogaland, Kristiansand til Oslo, opplever en rekordøkning i kostnadsbasen, både særnorske avgifter, meget høye CO2 avgifter, skyhøye drivstoffpriser og avgifter, men også store ulemper med likviditeten grunnet spesielle regler for moms og annen kompensasjon som medfører at fiskerne må vente opptil 18 måneder for refusjon og kompensasjon. En bransje som sliter med lønnsomheten og likviditeten bør ikke måtte operere som bank for en stat som flommer over av penger! Full CO2-avgift ble innført for fiskeflåten i 2020. Denne særnorske CO2-avgiften skal etter planen 3-4 dobles fram mot 2030. Dagens kompensasjonsordning skaper både usikkerhet og er svært kapitalbindende, bl.a. ved at det kan ta mer enn et år fra bunkring til det gis refusjon.
Aktuelle tiltak kan/bør være fjerning/reduksjon av avgifter på drivstoff og CO2, evnt. CO2 avgift som kompenseres fortløpende fullt ut, fiskeri må innlemmes i ordinær mva refusjon med mulighet for månedlig refusjon, bunkring uten grunnavgift på mineralolje, bagatellmessig støtte til bedrifter, tilskuddsordninger, oppretting av et CO2-fond, for å støtte fiskeflåtens overgang til lav- og nullutslippsteknologi, og mer.
Med bakgrunn i situasjonen i Ukraina og verdensmarkedet for korn og annen matproduksjon, er nasjonal matberedskap viktigere enn noensinne. Hvis man ikke gjør noen tiltak, men lar kystfiskeriet gå konkurs, så svekker man samtidig Norges matvareberedskap stort. Noe som vil være svært lite klokt i dagens situasjon.
Næringen melder at situasjonen er prekær og løsninger haster, ministeren bes derfor tidfeste eventuelle støttetiltak og løsninger for bransjen i svaret!

Bjørnar Skjæran (A)

Svar

Bjørnar Skjæran: Energiprisene økte gjennom 2021 og inn i 2022. Russlands invasjon av Ukraina 24. februar 2022 førte til en ytterligere prisøkning, bl.a. på råolje. Prisen på råolje økte fra knapt 100 dollar per fat før invasjonen til om lag 130 dollar per fat 8. mars 2022. Økte oljepriser ga økte drivstoffpriser, både internasjonalt og i Norge.
Oljeprisen har, etter toppnoteringen 8. mars, falt noe tilbake. Prisene i terminmarkedet tilsier at markedsaktørene forventer ytterligere reduksjoner i oljeprisen fremover. Et fall i oljeprisen vil gi reduserte drivstoffpriser. Den fremtidige prisutviklingen på råolje, og dermed på drivstoff, er imidlertid svært usikker.
Næringslivet er vant til å håndtere svingninger i priser på en rekke ulike faktorer, som råvarer, drivstoff, renter og valuta. Bedrifter har også generelt større mulighet til å tilpasse seg midlertidige kostnadsøkninger enn private husholdninger. Det er et politisk ansvar å sørge for at fellesskapets midler benyttes på en mest mulig effektiv og rettferdig måte, slik at samfunnet får mest mulig tilbake. Vi bør særlig være forsiktige med tiltak som flytter ansvaret for å drive for egen regning og risiko fra bedriftene til skattebetalerne.
Da den reduserte satsen for fiske og fangst i nære farvann i CO2-avgiften på mineralske produkter ble avviklet, opprettet man samtidig en kompensasjonsordning for fiskefartøy. Kompensasjonen tar form av et tilskudd basert på fartøyets andel av samlet omsetning i fartøygruppen det tilhører. Tilskuddsordningen var innført som en midlertidig ordning, men er besluttet videreført. Bevilgningen til ordningen skulle etter planen reduseres fra om lag 255 mill. kroner i budsjettet for 2021 til 205 mill. kroner i budsjettet for 2022. I budsjettet for 2022 foreslo regjeringen å videreføre bevilgningen på 255 mill. kroner i 2022. Regjeringen har også varslet at man vil kompensere fiskerinæringen for den økte CO2-avgiften i 2022. Siden utbetalingene fra ordningen skjer etterskuddsvis, vil økt bevilgning som følge av økt CO2-avgift i 2022 først bli fremmet i forslaget til statsbudsjett for 2023. Regjeringen har allerede innført en justering i ordningen med virkning fra 1. januar 2022 om at fartøy som bunkrer i utlandet ikke skal kunne kompenseres. Videre vil jeg ta initiativ til å se nærmere på andre sider av ordningens innretning, med siktemål om å gjøre den mer rettferdig og treffsikker.
Mineralolje som brukes til fiske og fangst, både i nære og fjerne farvann, er fritatt for grunnavgift på mineralolje. Avgiftene på drivstoff i fiskenæringen er derfor betydelig lavere enn for andre næringer og husholdningene, og næringen mottar allerede en kompensasjon for en betydelig andel av det de betaler i CO2-avgift. Fritaket for fiske og fangst i nære farvann gjennomføres som en refusjonsordning. Søknad om refusjon sendes månedlig på fastsatt skjema til Garantikassen for fiskere. Søknad skal etter bestemmelsene sendes innen utløpet av februar året etter bunkringsåret. Likevel praktiseres ordningen fleksibelt i favør av næringsaktørene. Det blir gitt rentekompensasjonen på refusjonsbeløpet. Refusjonsordningen ble innført i 1989, og har hele tiden vært administrert av Garantikassen for fiskere.
Fiskerinæringen har påpekt at ordningen med årlig innlevering av merverdiavgiftsoppgave forsterker likviditetsutfordringene som følger av de økte drivstoffprisene. Som primærnæringsutøvere har fiskere i utgangspunktet årsoppgave for merverdiavgiften. Det er adgang til å levere inn avgiftsoppgave umiddelbart etter at det aktuelle året har løpt ut, selv om innleveringsfristen er 10. april i det påfølgende året. Fiskere kan også søke om å inngå i den ordinære tomånedersterminen for merverdiavgift. I utgangspunktet må virksomheter som har fått innvilget kortere skattleggingsperiode, vente to år før de kan gå tilbake til kalenderår som skattleggingsperiode. Fiskere som opplever ordningen med årlig merverdiavgiftsoppgave som utfordrende har dermed allerede anledning til å velge å benytte det ordinære systemet om de ønsker det.
Endringer i skatter og avgifter bør vurderes samlet i forbindelse med statsbudsjettet, slik at en ser sammenhengen i skatte- og avgiftspolitikken. Ved endringer i viktige rammebetingelser kan det være aktuelt å vurdere justeringer i skatter og avgifter. Regjeringen vil 12. mai 2022 legge frem forslag til Revidert nasjonalbudsjett 2022. Det vil i den forbindelse være naturlig å vurdere eventuelle endringer i skatte- og avgiftsreglene som følge av vesentlig endrede omstendigheter siden statsbudsjettet ble vedtatt.