Skriftlig spørsmål fra Alfred Jens Bjørlo (V) til klima- og miljøministeren

Dokument nr. 15:1619 (2021-2022)
Innlevert: 20.03.2022
Sendt: 21.03.2022
Besvart: 24.03.2022 av klima- og miljøminister Espen Barth Eide

Alfred Jens Bjørlo (V)

Spørsmål

Alfred Jens Bjørlo (V): Ser regjeringa det som aktuelt å la marine verneområde få lokale styre og lokalt tilsette forvaltarar, på same måte som for nasjonalparkar og landskapsvernområde på land, som eitt av fleire verkemiddel for å styrke arbeidet med vern av fjordar og andre havområde i Noreg?

Begrunnelse

I dag har nasjonalparkar og landskapsvernområde i Noreg lokal forvaltning. Det skjer gjennom oppnemnte lokale og regionale politikarar som utgjer eit styre, og ein eller fleire tilsette nasjonalparkforvaltarar. Forvaltararne er lokalisert i nærleiken av verneområdet dei jobbar med, slik at dei er tilgjengelege for folk lokalt og har kort veg ut i felt for å sjå på tiltak, tilrettelegging av informasjon, skjøtsel, osv.
Per 2022 er det oppretta 16 marine verneområde i landet. Solberg-regjeringa la ambisjonar for at Noreg skulle ha 30 % marint vern innan 2030, slik det internasjonale havpanelet tilrår, men det er enno langt fram før dette målet er nådd.
Marine verneområde går ofte over fleire kommunegrenser som nasjonalparkar og landskapsvernområde, og nokre marine verneområde har stoppa heilt opp i prosessen grunna lokal motstand. Sterkare lokal forankring av marine verneområde, og å sørge for kompetanse-arbeidsplassar lokalt knytt til forvaltinga av dei marine verneområda på same måte som for verneområde på land, vil vere med å styrke den lokale forankringa av vernet, og truleg også kunne setje fart på arbeidet med vern av fleire havområde. Det vil også styrke sjølve vernet gjennom auka ressursar til kartlegging, informasjonsarbeid, tilrettelegging for berekraftig lokal næringsaktivitet, rydding av forureining, meir, samt bidra til auka lokal identitetsskaping og stoltheit for å ha verneverdige havområde i sitt lokalsamfunn.

Espen Barth Eide (A)

Svar

Espen Barth Eide: Et godt samspill mellom lokale, regionale og sentrale myndigheter er helt sentralt både i prosessen med å opprette og i den videre forvaltningen av marine verneområder. En slik modell bidrar til tillit og smidige løsninger i arbeidet med å verne viktige områder for naturen i kyst- og havområdene våre. I Hurdalsplattformen har regjeringen sagt at vi vil «videreutvikle og styrke dagens modell med regional og lokal forvaltning».
Marine verneområder blir forvaltet enten på lokalt eller regionalt nivå. For marine verneområder som befinner seg innenfor én enkelt kommune, blir forvaltningsmyndigheten normalt tilbudt den aktuelle kommunen. For marine verneområder som strekker seg over flere kommuner har forvaltningsmyndigheten i utgangspunktet blitt lagt til statsforvalteren. Ved en slik modell vil statsforvalteren be om og legge stor vekt på innspill fra berørte kommuner i forvaltningen av området. For marine verneområder som grenser til eksempelvis en nasjonalpark som allerede forvaltes av et nasjonalparkstyre, blir forvaltningsmyndigheten i mange tilfeller lagt dit for en mest mulig helhetlig forvaltning av et sammenhengende område. Det kan også være aktuelt å opprette et eget verneområdestyre for det marine verneområdet, etter samme modell som for nasjonalparkstyrene. Dette er særlig aktuelt ved større marine verneområder, og der de berørte kommunene selv ønsker det.
Marin verneplan fra 2004 består av 36 områder som til sammen skal dekke et representativt utvalg av norsk undersjøisk natur. 17 av områdene er hittil vernet, 16 som marine verneområder og ett område som en del av Raet nasjonalpark. Mange av disse områdene er relativt små, og det har i flere tilfeller også vært mulig å samlokalisere forvaltningen med eksisterende nasjonalparkstyrer. For flere av de resterende kandidatområdene i marin verneplan pågår det for øyeblikket prosesser etter naturmangfoldloven med sikte på vern. Blant disse er det også enkelte større områder. Samtidig skal verneplanen fra 2004 suppleres med flere områder. Jeg forventer derfor at det i det videre arbeidet med vern av kyst- og havområder også vil være aktuelt å ta i bruk en løsning med egne lokale verneområdestyrer for forvaltningen av marine verneområder.