Skriftlig spørsmål fra Himanshu Gulati (FrP) til kunnskapsministeren

Dokument nr. 15:1622 (2021-2022)
Innlevert: 20.03.2022
Sendt: 21.03.2022
Rette vedkommende: Arbeids- og inkluderingsministeren
Besvart: 30.03.2022 av arbeids- og inkluderingsminister Marte Mjøs Persen

Himanshu Gulati (FrP)

Spørsmål

Himanshu Gulati (FrP): Kan statsråden redegjøre for hvilke grep regjeringen har tatt og hvilke planer som foreligger fra hennes side for at norske skoler og kommuner skal ha en tilstrekkelig mulighet til å ta imot ukrainske barn i skolesystemet på en god måte og tilby de en forsvarlig utdanning fra kort tid etter at de ankommer Norge?

Begrunnelse

Ifølge UDI har minst 3000 ukrainske flyktninger kommet til Norge siden krigens utbrudd. 1100 av disse skal være barn.
Mange kommuner opplever situasjonen rundt ankomst av ukrainske flyktninger som krevende. Det er ventet at antallet som kommer kan bli veldig stort i tiden som kommer.
Vi kunne i VG den 20.mars lese at statsforvalteren i Oslo og Viken allerede med dagens relativt moderate ankomstnivå (gitt mulige prognoser for den kommende tiden) etterlyser bedre kommunikasjon mellom sentrale myndigheter og kommunene, og at hun opplever stor frustrasjon i kommunene knyttet til håndteringen av flyktningsituasjonen.

Marte Mjøs Persen (A)

Svar

Marte Mjøs Persen: Jeg har fått spørsmålet oversendt fra kunnskapsministeren og med ansvar for bosetting av flyktninger i kommunene svarer jeg på vegne av oss begge.
Vi forventer en stor ankomst av fordrevne fra Ukraina, og mange av disse vil være barn og unge. Mange kommuner er godt rustet til å ta imot barn og unge i skoler og barnehager. Vi arbeider sammen med våre underliggende etater med å vurdere tiltak for å støtte kommunene med de utfordringene vi ser at de får.
Kunnskapsministeren viser til at kommunesektoren får tilskudd til opplæring av barn og unge som søker opphold over KDs budsjett (kap. 225, post 64). Tilskuddet gjelder personer i alderen 6–18 år, og omfatter grunnskole og videregående opplæring. Tilskuddsordningen er avgrenset til de som bor på mottak/omsorgssentre eller oppholder seg lovlig i landet mens de venter på å få avgjort søknad om oppholdstillatelse. Tilskuddet justeres med endringer i antall personer i målgruppen, basert på rapporter fra Beregningsgruppen for utlendingsforvaltningen.
Etter bosetting mottar kommuner særskilte tilskudd fra staten. Integreringstilskudd utbetales over fem år per person som bosettes. Kommuner som bosetter enslige mindreårige mottar i tillegg et særskilt tilskudd per enslige mindreårig. Tilskuddene skal gi en gjennomsnittlig dekning av kommunenes merutgifter til bosetting og integrering, herunder ekstratiltak i grunnskolen. Tilskuddet justeres med endringer i antall personer i målgruppen, basert på rapporter fra Beregningsgruppen for utlendingsforvaltningen.
Kunnskapsministeren understreker at et viktig tiltak er å oversette eksisterende og/eller utvikle nytt undervisningsmateriell og læringsressurser. Forlag og andre fagmiljøer er klare til å sette i gang. I tillegg mener vi at det er viktig å iverksette tiltak for å bedre kommunesektorens tilgang på kompetanse til å ta imot nyankomne barn og elever.
Staten vil stille opp for å bistå kommunene blant annet gjennom å gi tilskudd til å utvikle læremidler på ukrainsk, gjennom fjernundervisning og gjennom å utvide formålet for ordningen med at studenter kan jobbe som vikarer uten å få forkortet studielånet.
Nasjonalt senter for flerkulturell opplæring (NAFO) har et pågående oppdrag med utvikling av kompetansetiltak for lærere som underviser nyankomne elever, og som skal ferdigstilles før jul 2022.
Kunnskapsdepartementet vurderer i tillegg andre tiltak som kan være aktuelle. Eksempler kan være utarbeidelse av veiledningsmateriell til lærere om å jobbe med språkutvikling i alle fag, hvordan hjelpe barn og unge med traumer, kompetanse i norsk som andrespråk eller støtte til å forstå og jobbe i den norske opplæringsmodellen for eventuelle ukrainske lærere som ikke har erfaring fra norsk barnehage eller skole.
Fjernundervisning kan være et nyttig tiltak både for å gi et alternativ der stedlig opplæring ikke er mulig, men også i tilfeller hvor tilgang til visse typer kompetanse er knapp og hvor fjernundervisning kan bidra til at denne kompetansen kommer flest mulig til gode.
Som arbeids- og inkluderingsminister har jeg ansvar for bl.a. bosetting av flyktninger. I begrunnelsen for spørsmålet viser representanten til en artikkel i VG 20. mars der statsforvalteren i Oslo og Viken etterlyste bedre kommunikasjon mellom sentrale myndigheter og kommunene når det gjelder håndtering av flyktningsituasjonen, både i mottaksfasen og i bosettingsfasen. Jeg kan forsikre om at regjeringen vektlegger god kommunikasjon og godt samarbeid mellom alle forvaltningsnivåer i denne situasjonen.
Jeg har tatt initiativ til ukentlig, digital dialog mellom regjeringen og kommuner, fylkeskommuner og statsforvaltere. Møtene er en viktig arena for gjensidig informasjonsutveksling og drøfting av utfordringer og tiltak. På møtet sist fredag, 25. mars, deltok også statsministeren og justis- og beredskapsministeren. Det ble også gitt informasjon fra direktørene i IMDi og UDI samt fra statsforvalteren i Møre og Romsdal. Vi planlegger nå for ukentlige møter for å drøfte ulike temaer som er sentrale i forbindelse med bosetting og integrering av flyktninger.
Nasjonalt utvalg for mottak og bosetting av flyktninger bidrar, under ledelse av IMDis direktør, til samordnet bosetting av flyktninger. Utvalget har deltakere både fra statlig og kommunalt nivå, herunder en representant for statsforvalterne. Utvalget innkalte til ekstraordinært møte 1. mars og vil følge situasjonen tett.
Noe av det viktigste vi kan gjøre for mennesker som flykter fra krig, er å gi dem et trygt hjem, og mulighet til raskt å komme i gang med livene sine her i Norge. Ikke minst er dette viktig for barn og unge.
Vi vet ikke hvor lenge krigen i Ukraina vil vare. Vi vet heller ikke sikkert hvor mange flyktninger som vil komme til Norge eller hvor lenge de vil bli. Men vi er nødt til å planlegge for at flyktningene blir en stund og vi må ta høyde for at det kan komme et stort antall. Samtidig legger regjeringen til grunn at de aller fleste flyktninger har et ønske om å kunne vende tilbake til hjemlandet sitt, når dette kan skje i trygghet.