Skriftlig spørsmål fra Marius Arion Nilsen (FrP) til finansministeren

Dokument nr. 15:1625 (2021-2022)
Innlevert: 19.03.2022
Sendt: 21.03.2022
Besvart: 25.03.2022 av finansminister Trygve Slagsvold Vedum

Marius Arion Nilsen (FrP)

Spørsmål

Marius Arion Nilsen (FrP): Transportbransjen, entreprenørbransjen og andre storforbrukere av drivstoff opplever meget tøffe tider. Flere bransjeaktører jeg møtte i Agder forrige uke fortalte om store utfordringer med utgiftsnivået, hvor et forbruk på flere millioner liter årlig ga merkostnader på titalls millioner årlig.
Kan statsråden avklare om det vil komme noen hjelp til transportbransjen i form av reduserte drivstoffavgifter, vil statsråden instruere statlige og offentlige aktører til å være imøtekommende angående prisjusteringer og kompensasjon, og hvordan skal regjeringen bidra til at bransjen ikke opplever massekonkurs, og at kunder ikke opplever stor prisvekst som reduserer aktiviteten?

Begrunnelse

De høye drivstoffprisene, medfører store utfordringer for transport- og entreprenørbransjen. De økte drivstoffprisene spiser opp hele overskuddet og mer til hos mange i bransjen. For å kompensere har flere måttet legge på et energiledd for å kompensere for de økte prisene. Tilbakemeldingen fra bransjen er at de som er minst fleksibel og imøtekommende her, er statlige og offentlige kunder.
Regjeringens økning av CO2 avgiftene i 2022, kombinert med et generelt høyt avgiftsnivå på drivstoff i Norge, gir høye drivstoffpriser. Avhengig av literpris, så er 45-65 % av prisen rene avgifter til staten. Dette kommer i tillegg til meget høye strømpriser som næringslivet ikke mottar noe støtte for, i tillegg til generelt høy prisstigning innen flere områder. Transport og entreprenørbransjen er vanligvis lavmarginsbransjer, og sliter med lønnsomheten med dagens utgiftsbilde. De fleste selskaper i transport- og entreprenørbransjen operer med resultatgrad på noen få prosent.
I møter med bransjen i Agder forrige uke kom det fram fra flere selskaper at de store utgiftsøkningene i drivstoff, avgifter og annet siden nyttår spiser opp hele overskuddet og mer til, og gjør at flere selskaper forventer tap. Frykten framover er enda dyrere drivstoff, noe som vil ytterligere forverre situasjonen.
Kontrakter og rammeavtaler med staten og det offentlige med faste priser medfører at mange aktører driver med underskudd, med liten mulighet til å få prisjustert dette grunnet rigide krav fra disse aktørene, og evnt. Kofa utfordringer.

Trygve Slagsvold Vedum (Sp)

Svar

Trygve Slagsvold Vedum: Energiprisene økte gjennom 2021 og inn i 2022. Russlands invasjon av Ukraina 24. februar 2022 førte til en ytterligere prisøkning, bl.a. på råolje. Prisen på råolje økte fra knapt 100 dollar per fat før invasjonen til om lag 130 dollar per fat 8. mars 2022. Økte oljepriser ga økte drivstoffpriser, både internasjonalt og i Norge.
Oljeprisen har, etter toppnoteringen 8. mars, falt noe tilbake. Prisene i terminmarkedet tilsier at markedsaktørene forventer ytterligere reduksjoner i oljeprisen fremover. Et fall i oljeprisen vil gi reduserte drivstoffpriser. Den fremtidige prisutviklingen på råolje, og dermed på drivstoff, er imidlertid svært usikker.
Endringer i skatter og avgifter bør vurderes samlet i forbindelse med statsbudsjettet, slik at en ser sammenhengen i skatte- og avgiftspolitikken. Ved endringer i viktige rammebetingelser kan det være aktuelt å vurdere justeringer i skatter og avgifter.
Regjeringen vil 12. mai 2022 legge frem forslag til Revidert nasjonalbudsjett 2022. Det vil i den forbindelse være naturlig å vurdere eventuelle endringer i skatte- og avgiftsreglene, herunder drivstoffavgiftene.