Skriftlig spørsmål fra Rasmus Hansson (MDG) til fiskeri- og havministeren

Dokument nr. 15:1630 (2021-2022)
Innlevert: 21.03.2022
Sendt: 22.03.2022
Besvart: 30.03.2022 av fiskeri- og havminister Bjørnar Skjæran

Rasmus Hansson (MDG)

Spørsmål

Rasmus Hansson (MDG): Har statsråden vurdert stans av mottak av russiske fangster og fartøyer, og hva dette ville kreve av kompensasjon til bedrifter på kysten?

Begrunnelse

Land i Europa stanser i stor grad handel med russiske aktører på grunn av overfallet på Ukraina, ofte til stor kostnad også for egne bedrifter og økonomi. Norge følger stort sett EUs sanksjonsregime, men har ikke stanset mottak av russiske fiskefangster og reparasjon av russiske båter. At Norge opprettholder normalt økonomisk samkvem med russiske aktører innen fiskeri kan oppfattes som lite solidarisk med det europeiske samarbeidet om sanksjoner. Samtidig vil stans i mottak av russiske fangster og fartøyer ramme bedrifter på kysten hardt.

Bjørnar Skjæran (A)

Svar

Bjørnar Skjæran: Det stemmer ikke at Norge opprettholder normalt økonomisk samkvem med russiske aktører. Det bør være godt kjent at Norge samarbeider med EU, og har sluttet oss til sanksjonene EU har innført. Per dags dato har ikke EU innført sanksjoner som omfatter forbud mot havneanløp av fartøy som er eid eller kontrollert av russere generelt. Det betyr at europeiske og norske havner er åpne, og russiske fartøy kan legge til kai og losse varer. Norge har ikke innført ensidige sanksjoner. Det er fordi sanksjoner med bred tilslutning har størst effekt.
Vi fordømmer på det sterkeste Russlands militære angrep på Ukraina. Norges naboskap med Russland krever likevel faglig kontakt og dialog også i denne situasjonen. Det er helt grunnleggende for norske interesser å ta vare på fiskerisamarbeidet. Norge har samarbeidet på et fiskerifaglig nivå med Russland i snart 50 år, gjennom et skiftende politiske klima. Samarbeidet ble etablert under den kalde krigen. Fiskerisamarbeidet er viktig for å sikre videreføring av vår felles bærekraftige fiskeriforvaltning i nordområdene, slik at vi tar vare på verdens største torskebestand og de andre fiskebestandene i Barentshavet som vi deler med Russland. Bare på den måten kan vi sikre bærekraftig forvaltning av Barentshavet og ressursene der. Å bryte samarbeidet som er opparbeidet gjennom flere tiår, vil være svært skadelig for bærekraftige fiskebestander, i uoverskuelig framtid.
Norske og europeiske havner er ikke stengt for fartøy som er russisk eid eller kontrollert, og det foreligger derfor ikke rettslig grunnlag for å bortvise disse fartøyene. Det er viktig at vi holder på kravene til rettssikkerhet. Norge er en rettsstat. EU har utarbeidet en konkret og godt begrunnet liste over utvalgte, navngitte personer som det innføres økonomiske sanksjoner mot, som Norge også har implementert.
Dersom et russisk fiskefartøy som eies eller kontrolleres av en listeført fysisk eller juridisk person anløper en norsk havn, vil det som utgangspunkt være ulovlig å stille midler eller formuesgoder til rådighet for fartøyet. Dette gjelder også kjøp av varer eller tjenester i havn, eller lasting og lossing av varer.
Russiske landinger som importeres til Norge utgjør en liten andel av råstoffet som benyttes i norsk sjømatindustri. Våre vurderinger nå er derfor at den økonomiske aktiviteten knyttet til de russiske landingene og import av russisk råstoff til norsk industri, dersom den skulle stoppe opp, ikke er avgjørende for næringen og ikke vil avstedkomme økonomisk kompensasjon.