Skriftlig spørsmål fra Bård Hoksrud (FrP) til helse- og omsorgsministeren

Dokument nr. 15:1644 (2021-2022)
Innlevert: 23.03.2022
Sendt: 23.03.2022
Besvart: 31.03.2022 av helse- og omsorgsminister Ingvild Kjerkol

Bård Hoksrud (FrP)

Spørsmål

Bård Hoksrud (FrP): Vil statsråden komme med en løsning på utfordringene skissert i begrunnelsen, og komme med et forslag som gjør at alles rettigheter ivaretas på en god måte?

Begrunnelse

I Telemarksavisa kunne man i for kort tid siden lese om en nabo til en kommunal bolig som ikke lengre kunne bo i sitt eget hjem, på grunn av beboeren i den kommunale boligens oppførsel. Hun tok kontakt med kommunen allerede i 2017, og kommunen innrømmet at dette var krevende, men at de skulle fikse opp i situasjonen. Snart fem år senere har kvinnen måttet flytte fra sitt eget hjem, som hun antakeligvis heller ikke får solgt fordi man er pliktig å opplyse om forhold som dette.
I saken fremkommer det også frem at det ikke bare er denne kvinnen som blir plaget av denne naboen, men at det også spres frykt og ubehag i nabolaget der det også bor barn.
Spørsmålsstiller vet at dette er utfordrende situasjoner og at en kommune ikke kan flytte folk over natta. Men når en situasjon har pågått i over fem år, og naboene til en kommunal bolig velger å flytte, så må man kunne forvente at kommunen tar grep, og rydder opp.
Svaret er ofte at kommunen ikke kan gjøre noe annet enn å avholde et møte for å prøve å løse utfordringene. Men dette har vært gjort flere ganger uten at det er kommet en løsning.
Spørsmålet er om det er lovverket som gjør at ikke man kan rydde opp, eller om det rettighetene til personer som er under kommunal omsorg som trumfer de andre innbyggernes rettigheter. I så tilfelle håper spørsmålsstiller at statsråden vil se på denne problemstillingen og komme med forslag som gjør at alle sine rettigheter ivaretas på en god måte.

Ingvild Kjerkol (A)

Svar

Ingvild Kjerkol: Uten at det kommer klart frem av artiklene i Telemarksavisa, legger jeg til grunn at den saken som danner utgangspunkt for spørsmålet er handlinger til sjenanse for naboer begått av en person med psykiske problemer og/eller rusutfordringer. På generelt grunnlag er jeg klar over at flere kommuner har utfordringer knyttet til enkelte innbyggere som har en adferd som er forstyrrende for omgivelsene. Det er både problematisk og beklagelig at naboer opplever en slik situasjon.
Dette er vanskelige problemstillinger uten enkle løsninger, men som krever en individuell tilnærming der flere sektorer samarbeider godt og tar i bruk eksisterende virkemidler.
Det at en leietager bor i kommunal bolig er ikke det samme som å være «under kommunal omsorg». En person som leier en kommunal bolig, har de samme plikter og rettigheter som alle andre leietagere. Det betyr at leietager kan sies opp, men oppsigelse av et leieforhold må følge de regler som gjelder mellom leietager og utleier. Kommunen har i prinsippet heller ingen hjemmel i lov til å sanksjonere en person med ubehagelig eller plagsom adferd. Det er politiets oppgave å håndtere situasjonen dersom vedkommendes adferd er av straffbar karakter.
Kommunen har et ansvar i å sikre eller tilby vedkommende nødvendig hjelp og bistand. I samarbeid med spesialisthelsetjenesten bør det vurderes tett oppfølging f.eks. fra tverrfaglige oppsøkende behandlingsteam. Slike team har gode resultater også overfor personer med store utfordringer på mange livsområder, og vi legger nå til rette for at det etableres flere slike team ute i kommunene.
Innleggelse i psykisk helsevern uten samtykke er et svært inngripende tiltak. Loven har derfor strenge vilkår for bruk av tvang. Personen må blant annet ha en «alvorlig sinnslidelse» og tvungent psykisk helsevern må være helt nødvendig for å hindre at personen på grunn av sinnslidelsen
a) får sin utsikt til helbredelse eller vesentlig bedring i betydelig grad redusert, eller det er stor sannsynlighet for at vedkommende i meget nær framtid får sin tilstand vesentlig forverret, eller b) utgjør en nærliggende og alvorlig fare for eget eller andres liv eller helse.
Det er altså ikke tilstrekkelig at naboer opplever personen som plagsom.
Fra 1. september 2017 ble det i tillegg et vilkår at personen, med mindre det er fare for eget liv eller andres liv eller helse, må mangle samtykkekompetanse. Mange har vært bekymret for at endringen har ført til at flere blir sykere før de får behandling. I Hurdalsplattformen er det derfor slått fast at regjeringen vil evaluere disse lovendringene. Vi arbeider nå med å ferdigstille mandatet for evalueringen og å sette sammen et ekspertutvalg som skal gjennomføre evalueringen.
Tilbakehold av rusmiddelavhengige i institusjon er også svært inngripende. Virkemiddelet kan bare brukes når noen utsetter sin fysiske eller psykiske helse for fare ved omfattende og vedvarende misbruk, og dersom hjelpetiltak ikke er tilstrekkelige. Tilbakehold uten eget samtykke kan dermed ikke gjennomføres av hensyn til naboer.
Tvangslovutvalget som leverte sin utredning i 2019, foretok i tråd med mandatet en samlet gjennomgang og utredet behov for revisjon og modernisering av regelverket om tvang i helse- og omsorgssektoren. Vi vil avvente resultatet av evalueringen av vilkåret om manglende samtykkekompetanse før vi tar stilling til hvordan forslagene fra Tvangslovutvalget bør følges opp.
I særlige tilfeller kan det også idømmes særreaksjoner (overføring til tvungent psykisk helsevern) etter straffeloven § 62, jf. psykisk helsevernloven kap. 5.
Avslutningsvis vil jeg nevne at det er flere arbeider på gang der vi ser på hvordan vi skal styrke samhandlingen mellom justissektoren og helsetjenesten overfor personer som har store utfordringer knyttet til rus og psykiske lidelser, og som har en adferd som er til sjenanse eller skaper frykt i omgivelsene. En del av dette er å se på virkemidlene og regelverket vi har på dette feltet, noe jeg blant annet gjør i samarbeid med justis- og beredskapsministeren. Jeg viser også til at Politidirektoratet og Helsedirektoratet, på oppdrag fra departementene, reviderer rundskrivet om helsetjenestens og politiets ansvar for psykisk syke.
Dette handler også om å gi gode og effektive tjenester. Jeg vil her blant annet peke på den kommende opptrappingsplanen for psykisk helse og forebyggings- og behandlingsreformen for rusfeltet. Her vil tilbudet til de med langvarige og sammensatte behov være et av temaene vi skal arbeide med.