Skriftlig spørsmål fra Freddy André Øvstegård (SV) til kunnskapsministeren

Dokument nr. 15:1650 (2021-2022)
Innlevert: 23.03.2022
Sendt: 24.03.2022
Besvart: 31.03.2022 av kunnskapsminister Tonje Brenna

Freddy André Øvstegård (SV)

Spørsmål

Freddy André Øvstegård (SV): Vil regjeringen stille behandlingen av flere friskoler eller økning i antall plasser ved disse til man har foretatt en vurdering av i hvilken grad og hvordan den enkelte kommune og fylkeskommune skal kunne styre skoletilbudet innenfor sine grenser?

Begrunnelse

Omfanget av plasser ved private friskoler fortsetter å øke til tross for at regjeringen foreløpig har suspendert behandlingen av søknader om å få opprette såkalte private profilskoler. Med utsikt til synkende elevtall i årene som kommer, vil det kunne føre til at offentlige skoler må redusere sin kapasitet, eller i verste fall legge ned skoler, mens de private friskolene har rett til å fortsette med de elevplassene som er godkjent. Denne problemstillingen er parallell med forholdet mellom offentlige og private barnehager.tb.

Tonje Brenna (A)

Svar

Tonje Brenna: Jeg deler representantens bekymring over økningen i antall nye private skoler. Jeg er derfor opptatt av raskt å følge opp den politiske kursendringen som er varslet i Hurdalsplattformen. Der står det at regjeringen vil:

«Stramme inn privatskuleloven ved å fjerne profilskular og yrkesfagopplæring som godkjenningsgrunnlag for statstilskot, og styrkje lokale folkevalde si moglegheit til å seie nei til nye privatskular og utvidingar».

Jeg sendte i desember 2021 på høring forslag om å oppheve de to godkjenningsgrunnlagene vidaregåande opplæring i yrkesfaglege utdanningsprogram og særskilt profil, jf. friskoleloven § 2-1 andre ledd bokstavene h) og i). Disse to godkjenningsgrunnlagene kom inn i loven i 2015 etter forslag fra Solberg-regjeringen. Regjeringen tar sikte på å legge forslagene om å oppheve disse to godkjenningsgrunnlagene frem for Stortinget i en lovproposisjon våren 2022.
I påvente av Stortingets forventede lovbehandling våren 2022 instruerte departementet 15. november 2021 Utdanningsdirektoratet om å stille behandlingen av søknader om godkjenning av nye skoler etter friskoleloven § 2-1 andre ledd bokstavene h) og i) i bero. Det samme gjelder søknader om godkjenning av driftsendringer ved skoler som i dag er godkjent på disse to grunnlagene. Det oppholdet i søknadsbehandlingen som følger av instruksen er et grunnet opphold, jf. forvaltningsloven § 11a første ledd.
Regjeringen ønsker å gå tilbake til den privatskolelovgivningen vi hadde under den rødgrønne regjeringen. Det betyr at det fortsatt vil være adgang til å godkjenne skoler som driver på grunnlag av en anerkjent pedagogisk retning, som steinerskoler og montessoriskoler, internasjonale skoler mv. Jeg viser i denne sammenheng til § 2-1 andre ledd bokstavene a) til g) i friskoleloven (ny privatskolelov). På denne bakgrunn er det etter min oppfatning verken ønskelig eller mulig å stille all søknadsbehandling etter friskoleloven i bero. Et slikt generelt opphold i søknadsbehandlingen vil ikke kunne anses som et grunnet opphold etter forvaltningsloven.
Jeg vil vurdere nærmere hvordan punktet i plattformen som går ut på å styrke lokale folkevalgtes innflytelse over behandlingen av søknader og godkjenning av nye privatskoler og driftsendringer ved eksisterende skoler skal følges opp, og kommer tilbake til Stortinget om dette.
Jeg kan ellers opplyse at fristen for å søke om godkjenning etter friskoleloven er 1. februar hvert år for ev. oppstart i neste kalenderår. Utdanningsdirektoratet opplyser at det per fristen 1. februar 2022 var kommet inn ti søknader om godkjenning av nye skoler. Dette er det laveste søknadstallet på flere år. Per fristen 1. februar 2021 var det til sammenligning fremsatt 29 søknader om godkjenning av nye skoler, mens tallet året før var 38 søknader.