Du bruker en gammel nettleser. For å kunne bruke all funksjonalitet i nettsidene må du bytte til en nyere og oppdatert nettleser. Se oversikt over støttede nettlesere.
Dokument nr. 15:1662 (2021-2022) Innlevert: 24.03.2022 Sendt: 25.03.2022 Besvart: 01.04.2022 av finansminister Trygve Slagsvold Vedum
Mahmoud Farahmand (H): Hva er estimert effekt på inflasjonen av 10 mrd. kroner i økt oljepengebruk i makromodellene Kvarts, Nora og Nemo, gitt en situasjonen med mer enn full kapasitetsutnyttelse i økonomien?
Trygve Slagsvold Vedum: Finanspolitikken virker på økonomien med noe tidsetterslep og effekten av økt oljepengebruk vil avhenge av størrelsen og varigheten på økningen og av hvilke inntekts- og utgiftsendringer som er gjort. For eksempel vil det ha betydning for virkningen på realøkonomien og inflasjonen om oljepengebruken brukes på offentlig kjøp av varer og tjenester, eller om den brukes på økte overføringer til husholdninger, offentlige investeringer eller lavere skatter. Effekten på økonomien og inflasjonen avhenger også av andre forhold som konjunktursituasjonen og i hvilken grad den ekspansive effekten av den økte pengebruken blir motvirket av pengepolitikken. Ved full kapasitetsutnyttelse i økonomien kan man ikke øke verdiskapingen. Økt etterspørsel etter innenlandske varer eller arbeidskraft, som følge av en ekspansiv finanspolitikk, vil i en slik situasjon føre til betydelig økning i lønninger og priser for å sørge for at etterspørselen ikke overstiger tilbudet. Makroøkonomiske modeller er analyseverktøy som danner nyttige utgangspunkt for å vurdere effektene av endringer i finanspolitikken på norsk økonomi og inflasjonen. Modellene er best egnet til å vurdere mindre endringer fra en nøytral konjunktursituasjon. Dersom det legges til grunn normal kapasitetsutnytting, indikerer beregninger basert på Finansdepartementets makroøkonomiske modeller KVARTS og NORA en inflasjonseffekt på 0,05–0,15 prosentenheter på 2–3 års sikt av en varig økt oljepengebruk på 10 mrd. kroner (som tilsvarer rundt 0,3 pst. av BNP for Fastlands-Norge). Effekten på prisnivået er noe sterkere, og vil øke over tid. Effekten varierer også avhengig av hvilken type tiltak pengene brukes på. Modellene er tallfestet på historiske data over en periode med lav og stabil inflasjon. Det er betydelige tregheter i lønns- og prisdannelsen i modellene, som tilsier at det tar tid før inflasjonen påvirkes. I dagens situasjon med høy kapasitetsutnytting og store bevegelser i mange råvarepriser, kan både behovet for og gevinsten av å endre prisene bli større. I så fall vil modellene kunne overvurdere treghetene i inflasjonen, og undervurdere den samlede virkningen på inflasjonen av mer ekspansiv finanspolitikk. Lavere tilstrømming av utenlandsk arbeidskraft etter pandemien vil også kunne bidra til at økte etterspørselsimpulser i større grad slår ut i økte lønninger og priser enn det modellsammenhenger basert på historiske erfaringer fanger opp.Beregningene tar ikke hensyn til at pengepolitikken vil reagere på økt inflasjonspress og aktivitetsoppgangen. En høyere rente vil bidra til å dempe oppgangen i inflasjonen. Den makroøkonomiske modellen NEMO benyttes av Norges Bank i vurderingene som ligger til grunn for innretningen av pengepolitikken. NEMO har en enklere modellering av finanspolitikken enn både KVARTS og NORA. Spørsmål om estimert effekt av økt oljepengebruk på inflasjonen i denne modellen må rettes til Norges Bank.