Skriftlig spørsmål fra Sveinung Rotevatn (V) til arbeids- og inkluderingsministeren

Dokument nr. 15:1664 (2021-2022)
Innlevert: 24.03.2022
Sendt: 25.03.2022
Besvart: 05.04.2022 av arbeids- og inkluderingsminister Marte Mjøs Persen

Sveinung Rotevatn (V)

Spørsmål

Sveinung Rotevatn (V): Kan arbeids- og inkluderingsministeren gjera greie for kva for ein tilgang NAV har til å gjera individuelle vurderingar i ekstraordinære situasjonar, kva tilgang saksbehandlarar har til å gjera vurderingar om å utbetala ekstra sosialhjelp med formål om å oppfylla hensikta med livsoppholdsstønad som er at ein skal kunna vera selvhjulpen og vil statsråden vurdera og mellombels auka dei rettleiande satsane i lys av det ekstraordinære kostnadsnivået?

Begrunnelse

Det er ingen tvil om at auka prisar på straum, mat og drivstoff rammar dei som har minst frå før aller hardast. Eit breitt fleirtal på Stortinget har vore samde om at det har vore riktig for å sørga for at det har vorte lova meir pengar til kommunane for å kunna betala ut bustønad og kompensera kommunane for ekstra kostnader til sosialhjelp. Dei rettleiande livsoppholdssatsene til NAV er ikkje justerte for dei ekstraordinære aukane i kostnadene dei som mottar sosialhjelp opplever. For einslege er den rettleiande trygda no på 6 550 kr og for ektepar/sambuarar på 10 950 kroner. Satsane auka med høvesvis 100 kr og 150 kroner frå september 2021 til januar 2022.

Marte Mjøs Persen (A)

Svar

Marte Mjøs Persen: Hovedprinsippet for behandling av søknad om økonomisk stønad er at det skal foretas konkrete og individuelle vurderinger av hjelpebehov, stønadsbeløp og stønadsform. NAV-kontoret har både rett og plikt til å foreta skjønnsmessige vurderinger i hver enkelt sak. I alle vurderingene skal det legges vekt på å ivareta lovens formål best mulig.
Sosialtjenesteloven har ingen bestemmelser om selve stønadsnivået. Dette er fordi fastsettelsen av stønadsnivået skal baseres på konkrete og individuelle vurderinger og ikke være en fast størrelse. Stønaden skal alltid sikre søkeren et forsvarlig livsopphold, også i ekstraordinære situasjoner.
Departementet fastsetter statlige veiledende satser for utmåling av økonomisk sosialhjelp i rundskriv (A-2/2021). De veiledende satsene er ment å bidra til en mer ensartet praksis ved utmåling av økonomisk stønad på landsbasis. Satsene omfatter utgifter til helt grunnleggende behov, som mat, klær, kommunikasjon, husholdningsartikler og hygiene med mer, og tar videre hensyn til andre sider av dagliglivet, som fritid og sosiale behov. Utgifter til andre nødvendige ting, som bolig, strøm og oppvarming, bolig- og innboforsikring og innbo og utstyr inngår i livsoppholdet, men er ikke inkludert ved fastsettelse av de statlige veiledende satsene da dette er utgifter som varierer mye.
Satsene ble for 2022 prisjustert i tråd med anslaget for vekst i konsumprisene i nasjonalbudsjettet for 2022 (1,3 pst.). De statlige satsene skal kun brukes som et veiledende utgangspunkt for utmålingen. NAV-kontoret har både rett og plikt til å foreta individuelle og skjønnsmessige vurderinger i hver enkelt sak. Satsene kan ikke erstatte disse individuelle vurderingene.
Prisutviklingen hittil i 2022 har vært høy. Jeg vil imidlertid minne om at de store prisøkningene, utover utgifter for matvarer, har funnet sted for utgifter som ligger utenfor de statlige veiledende satsene (strøm, bolig og drivstoff). Dette er utgifter som i alle tilfeller skal vurderes konkret og individuelt. Jeg vil sørge for at kommunene blir minnet om at det må foretas en skjønnsmessig og individuell vurdering ved utmåling av stønad, og at dette er særlig viktig i en situasjon med økte priser på nødvendige livsoppholdsutgifter.