Skriftlig spørsmål fra Bjørnar Moxnes (R) til statsministeren

Dokument nr. 15:1675 (2021-2022)
Innlevert: 25.03.2022
Sendt: 25.03.2022
Besvart: 01.04.2022 av statsminister Jonas Gahr Støre

Bjørnar Moxnes (R)

Spørsmål

Bjørnar Moxnes (R): Det framkommer i VG at Statsministerens kontor og Finansdepartementet har fulgt opp regelverket for pendlerboliger.
Hvorfor informerte ikke statsministeren om dette i tidligere svar til Stortinget, bygger den mulige eksterne gjennomgangen av regjeringens pendlerboligordning statsministeren åpner for på forslaget fra juridisk stab om et regjeringsoppnevnt utvalg og hva har vært av kontakt mellom Statsministerens kontor, finansdepartementet, Stortingets administrasjon og advokatfirmaet Grette i denne saken?

Begrunnelse

Viser til spørsmål 15:1499 (2021-2022), hvor statsministeren på spørsmål fra Rødts representant om hva Statsministerens kontor (SMK) foretar seg i pendlerbolig-saken, ikke opplyser om at det har vært en prosess hos Statsministerens kontor og Finansdepartementet, hvor VG 22. mars omtaler at «Finansdepartementet har identifisert flere punkter der det kan være behov for nye, klare regler om skatteleggingen av politikernes goder». Dette ville vært naturlig å informere om på spørsmål fra Stortinget.
Statsministeren avslutter sitt svar med at «Dersom det viser seg at det også etter de nevnte gjennomgangene er behov for en egen ekstern gjennomgang av regjeringens pendlerboligordning, vil jeg naturligvis ikke vike tilbake fra å igangsette en slik.» Dette kan minne om initiativet juridisk stab ved Statsministerens kontor tar i notatet som omtales i VGs dekning, om et regjeringsoppnevnt utvalg som skal gjennomgå regjeringens pendlerboligordning, og at statsministeren tilsynelatende åpner for å iverksette det forslaget.
Til slutt framgår det at Statsministerens kontor er kjent med innholdet i en kommende rapport fra det private advokatfirmaet Grette på bestilling fra Stortingets administrasjon, før denne rapporten er kjent for offentligheten og Stortinget.

Jonas Gahr Støre (A)

Svar

Jonas Gahr Støre: I begrunnelsen for sitt spørsmål viser representanten til mitt svar 10. mars 2022 på spørsmål nr. 1499 til skriftlig besvarelse fra stortingsrepresentant Mímir Kristjánsson. Spørsmålet jeg da svarte på var «[h]va vil Statsministerens kontor nå foreta seg for å rydde opp i regelverket for og kontrollen av tildeling av pendlerboliger i regjeringsapparatet?». I begrunnelsen for dette spørsmålet viste representanten Kristjánsson til oppmerksomheten rundt bruken av pendlerboliger og den liberale praksisen rundt dette, og om Statsministerens kontor ville foreta «… den samme grundige, eksterne gjennomgang som Stortinget for å rydde opp i rotet rundt tildeling av pendlerboliger og eventuelt andre goder som tilfaller medlemmer av regjeringsapparatet».
Pendlerboligsakene handler både om vilkårene for at politikere skal få pendlerbolig, og når de skal skatte av den pendlerboligen de har fått.
Det eksterne utvalget Stortinget har nedsatt har fått mandat til å se på det første temaet; tildeling. Det skal ikke se på skattereglene – hverken dagens regelverk eller eventuelle behov for justeringer i dette. Stortinget og Statsministerens kontor har ikke like regler for tildeling av pendlerbolig og hvilke opplysninger den enkelte politiker skal gi. Reglene om beskatning av pendlerbolig er derimot de samme for stortings- og regjeringspolitikere og finnes i skattelovgivningen.
I mitt svar til representanten Kristjánsson viste jeg bl.a. til Stortingets eksterne gjennomgang av sin pendlerboligordning og Skatteetatens arbeidsgiverkontroll av Stortinget og Statsministerens kontor knyttet til pendlerboliger. Disse gjennomgangene vil etter mitt syn gi et godt utgangspunkt for å vurdere også regjeringens pendlerboligordning, både om reglene for tildeling er tilfredsstillende og om det bør føres mer intensiv kontroll med de opplysningene hver enkelt gir.
Jeg ga i svaret til representanten Kristjánsson uttrykk for at den siste tidens saker om politikeres pendlerboliger er alvorlige, og at det er viktig at det ryddes opp. Vi bør ikke vike tilbake fra å iverksette prosesser som kan gjenreise den tilliten vi politikere har mistet ved disse sakene, og hindre at slike saker oppstår i fremtiden. Politikere skal ikke ha eller få rettigheter og gunstige ordninger de ikke bør ha.
I motsetning til spørsmålet fra representanten Kristjánsson, omhandler det interne notatet fra embetsverket på SMK skattesiden av pendlerboligsakene. Statsministerens kontor har arbeidsgiverfunksjoner for regjeringspolitikere. Administrasjonen følger i denne sammenheng opp skattereglene for pendlerboliger i det daglige gjennom innberetning til skattemyndighetene av fordelen ved fri pendlerbolig og ved spørsmål fra politikere om skatt knyttet til pendlerboligen. Statsministerens kontor har med ujevne mellomrom kontakt med Skatteetaten for avklaring, råd og veiledning om ulike skattespørsmål, for å sørge for riktig innberetning av politikernes fordeler. I forbindelse med medias oppslag i pendlerboligsakene høsten 2021 var det slik kontakt. Det ble avdekket at Stortingets administrasjon og Statsministerens kontor praktiserte reglene for beskatning av pendlerbolig ulikt. Statsministerens kontor har, i tråd med skattemyndighetenes syn, praktisert et vilkår om utgifter til bolig på hjemstedet for at pendlerboligen ikke skal innberettes som skattepliktig fordel, mens Stortingets administrasjon ikke har praktisert noe slikt vilkår. Det har vært kontakt mellom Statsministerens kontor og Skatteetaten samt Skattelovavdelingen i Finansdepartementet om vilkåret om utgifter til bolig på hjemstedet. Det er gitt innsyn i denne korrespondansen.
Statsministerens kontor ba høsten 2020 Skatteetaten også om veiledning om skatteplikt for pendlerboligen når politikeren leier ut deler av sin bolig på hjemstedet. Statsministerens kontor fikk da skriftlig veiledning fra Skatteetaten om at delvis utleie av boligen på hjemstedet ikke nødvendigvis fører til at pendlerboligen blir skattepliktig for politikere som pendler, i motsetning til det som er tilfelle for alle andre pendlere. Høsten 2021 uttalte imidlertid Skatteetaten i media at delvis utleie automatisk gir skatteplikt. Statsministerens kontor har fått bekreftet at dette nå er skattemyndighetenes syn på regelverket, noe som betyr at Statsministerens kontor med ett års mellomrom har fått stikk motsatt svar fra skattemyndighetene om innholdet i regelverket.
For å følge opp sine pendlerboligsaker ba Stortingets administrasjon i september 2021 Advokatfirmaet Grette gjennomgå den skattemessige behandlingen av stortingsrepresentanters pendlerboliger og andre goder etter dagens regelverk. Som ledd i dette arbeidet tok Grette 29. oktober 2021 kontakt per e-post og ba om et møte med administrasjonen ved Statsministerens kontor for å få så fullstendig oversikt over saken som mulig og forstå bakgrunnen for «…særlig den ulike praktiseringen av skatteregelverket på hhv. Stortinget og SMK.» Møtet embetsverket ved mitt kontor hadde med advokatfirmaet Grette 4. november 2021, ga grunn til å tro at advokatfirmaet Grette ville stille spørsmål ved Skatteetatens forståelse av gjeldende skatteregler. Advokatfirmaet Grette la som kjent fram sin rapport for Stortinget 15. desember 2021.
At skatteregelverket blir praktisert ulikt av de to institusjonene som bruker regelverket, at skattemyndighetene gir sprikende uttalelser om innholdet i gjeldende rett, og at et advokatfirma som gjennomgår regelverket kan mene at det har et annet innhold enn det skattemyndighetene mener at det har, var bakgrunnen for utarbeidelsen av det interne notatet fra embetsverket ved Statsministerens kontor av 14. desember 2021. Embetsverket anbefalte å oppnevne et utvalg for å vurdere hvordan ordningene for politikerne i fremtiden bør beskattes. Et utvalg kunne foreslå nye og klarere regler om dette. Det er i tråd med embetsverkets oppgaver å ta initiativ til prosesser for å vurdere om det er behov for et nytt, klarere regelverk for fremtiden.
Jeg mener at mitt embetsverks agenda i denne saken har vært å foreslå en prosess for å få et klarere regelverk for fremtiden. Embetsverket har ikke gitt uttrykk for noen oppfatning av hvilke pendlerordninger politikerne bør ha eller hvordan de bør beskattes. Men det er krevende å følge reglene når det er uklart med hensyn til hvordan de skal praktiseres. Det gjelder for politikere som for alle andre.
For å sikre at stortingsrepresentanter og regjeringspolitikere kan rekrutteres fra hele landet, mener jeg det fortsatt kan være nødvendig med enkelte særordninger knyttet til pendling. For at tilliten til politikerne skal bevares er det imidlertid viktig at disse er godt begrunnet, og at reglene for beskatning av dem er klare. Det vil forhindre at særordningene misbrukes, men også gi rettssikkerhet til dem som skal etterleve regelverket. Reglene om beskatning av pendlerboliger har vært ulikt forstått, noe som har vært en utfordring for politikere både under forrige og min regjering. Jeg mener det er nødvendig å ta tak i dette.
I notatet fra mitt embetsverk ble det foreslått at politisk ledelse ved Statsministerens kontor skulle ta kontakt med Stortingets presidentskap. Det er normalt og vanlig praksis at det er politisk kontakt mellom representanter fra regjeringen og Stortinget i saker som berører begge statsorganene, og i pendlerboligsaken var det naturlig å avklare om presidentskapet ville ta initiativ til oppnevnelsen av et utvalg. Pendlerboligsakene angår Stortinget i større grad enn regjeringen, ettersom det er flere pendlere på Stortinget. Det er også Stortinget som har praktisert regelverket på en måte som avviker fra skattemyndighetenes syn. I tillegg er det ønskelig at revisjon av regler som gjelder politikere har bred politisk forankring.
I vurderingen av behovet for en gjennomgang av særbestemmelsene om beskatning av politikernes goder, har det vært kontakt mellom Statsministerens kontor og Finansdepartementet. I denne dialogen har Finansdepartementet identifisert flere punkter der det kan være behov for nye, klare regler.
Regjeringen vil vurdere nærmere hvordan vi kan medvirke til et klarere og mer hensiktsmessig regelverk på dette området.