Svar
Tonje Brenna: Det viktigste for barn og unges læring, mestring og trivsel er at de møter kvalifiserte lærere som har tid til å se den enkelte eleven. Lærerne våre forvalter det viktigste vi har – barna våre. De som skal ansettes som lærere må ha høy kompetanse, både om fag og om hvordan barn og unge utvikler seg og lærer. Jeg deler derfor representantens vurdering av lærerens betydning og plass i skolen.
Representanten Bae Nyholt stiller spørsmål om hvordan statsråden og regjeringen sikre at lærere som ansettes i norsk skole har godkjent lærerutdanning?
Hvem som kan bli ansatt og hvilke kompetansekrav som stilles til personale i norsk skole, reguleres av opplæringsloven kap.10:
«Den som skal tilsetjast i undervisningsstilling i grunnskolen og i den vidaregåande skolen, skal ha relevant fagleg og pedagogisk kompetanse». I loven gis det kun adgang til å fravike dette dersom det ikke er søkere som oppfyller kompetansekravene for tilsetting, og da tilsettes vedkommende kun midlertid, eventuelt på vilkår. Forskriften setter ytterligere rammene for hva som regnes som relevant kompetanse for de ulike trinnene.
Regjeringen har gjort en rekke grep for å rekruttere lærere, men også bredde ut kompetansen til den enkelte lærer og styrke profesjonsfelleskapene på skolene. Hurdalsplattformen legger opp til å fortsette satsingen på kompetanseutvikling for lærere i skolen på dagens nivå.
Vi har foreslått å innføre varig unntak fra kravene om relevant kompetanse i undervisningsfag for lærere utdannet før 2014. Dette har vi gjort fordi vi har tillit til at den enkelte lærer og skoleleder selv vet hva han eller hun har behov for av påfyll etter mange år i klasserommet. Disse erfarne lærerne er det viktig å beholde i skolen.
Fra studieåret 2022–2023 er opptakskravene til grunnskolelærerutdanning og lektorutdanning endret, slik at søkerne som har 40 skolepoeng ikke trenger å ha karakter 4 i matematikk. Erfaringer fra tidligere år tilsier at dette vil gi noen flere kvalifiserte søkere.
Det er flere ordninger for sletting av studielån for lærere. De som har startet på lærerutdanning på masternivå i 2017 eller senere, kan etter visse kriterier få slettet inntil 161 000 kroner av studielånet, hvis de jobber som lærer i en opptjeningsperiode etter fullført utdanning. For eksempel kan de som tar lærerjobb i Nord-Norge få slettet en stor andel av gjelden sin tidlig i yrkeskarrieren. Da slipper de også renter, noe som er veldig gunstig for nyutdannede som skal etablere seg. Samlet sett gir dette svært gode betingelser.
Høgskulen på Vestlandet intensiverer nå sitt nasjonale rekrutteringsarbeid, som er finansiert med 16 mill. kroner. Mangfold og kjønnsbalanse er særlig vektlagt. Prosjektet er fremdeles i en tidlig fase, og i 2020 og 2021 har pandemien vært til hinder for å gjennomføre tiltak som planlagt.
I 2021 til 2023 implementeres en ny femårig, flerfaglig lærerutdanning i praktiske og estetiske fag som erstatter den enfaglige, treårige utdanningen. Dette vil gi skolene høyt kvalifiserte lærere i disse fagene. De vil ha kompetanse til å undervise i flere skolefag.
Departementet har gitt godkjenning og økonomisk støtte til en forsøksordning slik at de som har påbegynt, men ikke fullført lærerutdanning, kan fullføre utdanningen. Etter 2,5 år nærmer det seg 100 nye lærere fra ordningen, og interessen fra søkere er stor.
Vi gir utdannings- og rekrutteringsstipend for at personer med relevant arbeidserfaring kan bli lærere, og vi vil legge til rette for fleksible og tilgjengelige utdanningsmuligheter.
Vi ser også at en større andel av de som begynner på grunnskolelærerutdanningene, fullfører studiet. Frafallet tidlig i studiet har gått ned, og mye tyder på at studentene fullfører raskere enn før. Det kan bety at vi har sterkere og mer motiverte søkere enn tidligere og vi vil få flere, og bedre kvalifiserte lærere. Den nyeste framskrivingen fra SSB viser at tilgangen på lærere nasjonalt peker i riktig retning, og at vi i dag har bedre forutsetninger enn tidligere for å få flere lærere med godkjent kompetanse.
Vi har i dag ulike kilder til nåværende situasjon om lærerne i skolen. Grunnskolens informasjonssystem viser at andelen uten godkjent kompetanse i den planlagte undervisningen er på omkring 4,1 prosent, men SSB sin statistikk viser over 20 prosent. Senter for økonomisk forskning har funnet at de viktigste årsakene til forskjellene i lærerstatistikken er at flere vikarer er med i tallene for SSB og av vikarene er det flere som ikke har godkjent utdanning enn i den planlagte undervisningen. Lærere med utdanning fra utlandet, som har godkjenning for å undervise i Norge, regnes i dag ikke som lærere i statistikken fra SSB, men som lærere med godkjent kompetanse i GSI. Departementet jobber fortsatt med å kartlegge forskjellene mellom statistikkene.
Statistikk fra Grunnskolens Informasjonssystem (GSI) viser at antall undervisningsårsverk som utføres av lærere med godkjent kompetanse i grunnskolen har økt de siste årene. Andelen har gått litt ned siste året, men er fortsatt høyere enn i årene før innføringen av pedagognormen i 2018. Jeg synes det er positivt at det til tross for at det er flere lærerstillinger, er andelen lærere med godkjent kompetanse relativt stabil.
Jeg har likevel et mål om at enda flere lærere skal ha godkjent kompetanse, både i den planlagte undervisningen og når det er behov for vikar. Ifølge Utdanningsdirektoratets statistikk (GSI) blir 2300 av de planlagte lærerårsverkene i grunnskolen utført av personale som ikke oppfyller kravene for tilsetting. I tillegg vet vi at lærerdekningen er ujevnt fordelt. I både Oslo, Viken, Nordland og Troms og Finnmark har over 5 prosent av de i undervisningsstillinger ikke godkjent kompetanse for tilsetting. Regjeringen vil derfor følge opp Hurdalplattformens formuleringer og fortsatt ha tiltak for å bidra til at lærere som tilsettes i skolen har godkjent lærerutdanning og for å bidra til kommunenes og private skoleeieres ansvar for å ha riktig og nødvendig kompetanse.
Det er mange piler som peker i riktig retning, og dette arbeidet vil vi ha fullt fokus på. Jeg deler også representantens syn på at det er viktig å ha en god profesjonsutdanning som sikrer oss enda flere gode lærere med godkjent kompetanse inn i skolen. Jeg vil derfor fortsette samarbeidet med aktørene i sektoren og vurdere hvordan regjeringen kan bidra inn i dette arbeidet.