Svar
Bjørn Arild Gram: Regjeringen mener at hensynet til naturmangfold og reinbestander i slike saker først og fremst må ivaretas gjennom god arealplanlegging, og at virkemidlene i plan- og bygningsloven, naturmangfoldloven og annen lovgiving må ses i sammenheng.
Kommunene har et stort ansvar for å ivareta naturmangfold, friluftslivsinteresser og reinbestander i sine planer etter plan- og bygningsloven. Statsforvalterne og fylkeskommunene deltar aktivt i planprosessene for å bidra til at nasjonale og vesentlige regionale interesser på miljøområdet blir ivaretatt. Dette omfatter blant annet hensynet til friluftslivsinteresser, villrein og annet naturmangfold, og hensynet til reindriftens arealbehov.
Hyttebygging er viktig for mange distriktskommuner. Det gir grunnlag for lokale arbeidsplasser, og sikrer bosetting i kommuner som opplever nedgang i folketall. Det er samtidig viktig å ivareta hensynet til naturmangfold, friluftslivsinteresser og rein. I områder med mye hyttebygging er det også viktig at kommunenes arealplanlegging ivaretar større sammenhengende områder uten hyttebebyggelse. Dette gjelder ikke minst i fjellområdene i nærheten av de største byene, der det flere steder er stort utbyggingspress. Jeg har tillit til at kommunene tar dette ansvaret på alvor, og gjør gode avveininger mellom bruk og vern av arealene. Kunnskapsgrunnlaget for å gjøre slike avveininger blir stadig bedre, blant annet gjennom arbeidet med økologisk grunnkart og utvikling av det offentlige kartgrunnlaget.
Kommunal- og distriktsdepartementet utarbeider nå en ny veileder om planlegging av fritidsbebyggelse. Veilederen vil beskrive hensyn som må ivaretas ved planlegging av ny fritidsbebyggelse, og hvordan dette kan gjøres. Et viktig budskap er at kommunene bør fastsette en politikk for fritidsbebyggelse i kommuneplanens samfunnsdel, som gir grunnlag for mer helhetlige og langsiktige avveininger mellom bruk og vern i arealplanleggingen. Medvirkning og konsekvensutredning er viktig for å få fram kunnskap om verdier og virkninger av planlagt utbygging. Når det gjelder tamreindrift, er det særlig viktig at reindriftas arealbruk kartlegges tidlig i prosessen, og at det legges til rette for medvirkning. Det vises også til konsultasjonsbestemmelsene i sameloven, der det er tydeliggjort at kommunene skal legge til rette for konsultasjoner med lokale samiske interesser, herunder reindriftsinteresser.
Fordi villreinen er en ansvarsart for Norge, og mer enn 90 prosent av villreinen i Europa lever i de sør-norske fjellområdene, har vi et særlig ansvar for å ta vare på denne arten. Villreinen kom på rødlista for første gang som nær truet i 2021 på grunn av bestandsnedgang. Det vises også til at funnet av CWD i Nordfjella og på Hardangervidda de siste årene har blitt en alvorlig trussel, og bidratt til å forverre situasjonen for villreinen.
Gjennom en årrekke er det imidlertid gjort mange viktige grep for å bedre villreinens levekår. Blant annet ble det i perioden 2007 – 2017 utarbeidet regionale planer etter plan- og bygningsloven for alle villreinområdene. Planene avgrenser nasjonale villreinområder og fastsetter en langsiktig arealforvaltning som balanserer bruk og vern for de aktuelle fjellområdene med randområder. Hovedinntrykket er at oppslutningen om de regionale planene er god, og at de gir et viktig grunnlag for videre planlegging i kommunene. Samtidig ser vi at situasjonen for villrein kunne vært bedre.
Vi venter nå på de første klassifiseringene av våre ti nasjonale villreinområder etter kvalitetsnormen for villrein. Kvalitetsnormen for villrein ble vedtatt i 2020. Den skal beskrive tilstanden til villreinen i hvert av våre 24 villreinområder, hvilke faktorer som påvirker villreinen negativt, og hva vi kan gjøre for å bedre leveforholdene for villreinen. Kvalitetsnormen fastsetter at det er et mål å nå minimum middels kvalitet for de enkelte villreinområdene. På lengre sikt er målet at de nasjonale villreinområdene skal ha god kvalitet. Dersom ikke kvalitetsmålet nås, eller det er fare for at det ikke nås, vil Klima- og miljødepartementet i samråd med aktuelle myndigheter vurdere å utarbeide en tiltaksplan om hvordan ønsket kvalitet likevel kan oppnås.
Regjeringen følger opp Meld. St. 28 (2019-2020) Vindkraft på land, som varsler en skjerpet vektlegging av miljøhensyn i framtidige vindkraftsaker. Konsekvensutredninger av høy kvalitet, klarere vilkår og gode nok undersøkelser vil bidra til bedre kunnskap om miljø- og samfunnsvirkninger. Føre-var prinsippet skal vektlegges der det ikke foreligger tilstrekkelig kunnskap og dokumentasjon på mulige virkninger. Planlegging og bygging av vindkraftanlegg skal innlemmes i plan- og bygningsloven, for å sikre gode lokale prosesser og avveininger mellom ulike arealbruksinteresser.
Regjeringen arbeider med å styrke kunnskapen om natur og øke bevisstheten om arealbruk i Norge. Dette omfatter blant annet bedre veiledning om bruk av konsekvensutredninger. Det er også satt i gang arbeid med å utvikle metoder for naturregnskap og arealregnskap, i regi av henholdsvis Klima- og miljødepartementet og Kommunal- og distriktsdepartementet.