Skriftlig spørsmål fra Ingvild Wetrhus Thorsvik (V) til justis- og beredskapsministeren

Dokument nr. 15:1683 (2021-2022)
Innlevert: 25.03.2022
Sendt: 28.03.2022
Besvart: 04.04.2022 av justis- og beredskapsminister Emilie Mehl

Ingvild Wetrhus Thorsvik (V)

Spørsmål

Ingvild Wetrhus Thorsvik (V): Hvordan vil statsråden sørge for at det legges til rette for bruk av selvbosetting i kommunene, og når kan man forvente at utvidelse av målgruppen for AMOT, samt forenklede rutiner for dette kan tas i bruk?

Begrunnelse

Siden 24. februar har over 3 millioner mennesker flyktet fra Ukraina, og over 1,8 millioner av dem har flyktet til Polen. Det har kommet 2 274 søknader fra ukrainske statsborgere om kollektiv beskyttelse i Norge, men det kommer også flere på visum som ikke har søkt om dette ennå. Utlendingsdirektoratet (UDI) anslo 15. mars at tallet kan øke til 30 000 i løpet av året. Dette må Norge og norske kommuner forberede seg på. Ikke alle flyktninger blir bosatt ved at IMDi finner en kommune til dem. Noen bosetter seg på eget initiativ uten medvirkning fra det offentlige, mens andre finner bolig selv i en kommune og søker om å bli bosatt der.
I instruks av 16.03.22 bes UDI om å iverksette en utvidelse av målgruppen for ordningen med alternativ mottaksplass (AMOT). Faglig forum for kommunalt flyktningarbeid (ffkf) opplyser om at flere kommuner nå melder om at det begynner å bli kritisk å få på plass den varslede utvidede AMOT-ordningen. Ffkf vurderer det videre som kritisk at utvidet AMOT-ordning klargjøres hurtig, og at informasjonen raskt kommer til den enkelte og kommunene.
Flere varsler at det også er imperativt at det blir enklere å søke om alternativ mottaksplass og at man i større grad tar i bruk prinsippet om selvbosetting.

Emilie Mehl (Sp)

Svar

Emilie Mehl: Justis- og beredskapsdepartementet instruerte Utlendingsdirektoratet (UDI) 16. mars 2022 til å midlertidig utvide ordningen om alternativ mottaksplass (AMOT) slik at den også omfatter personer fordrevet fra Ukraina som faller innunder målgruppen for midlertidig kollektiv beskyttelse. Enslige mindreårige asylsøkere er ikke omfattet. Ordningen er frivillig for kommunene, og søknadene må godkjennes av UDI og den aktuelle kommunen.
UDI har arbeidet med å få på plass forenklede saksbehandlingsprosesser for søknader om alternativ mottaksplass tilpasset utvidelsen av ordningen. Blant annet er de i ferd med å få på plass en elektronisk søknadsportal, som forventes å kunne benyttes i løpet av de aller nærmeste dagene, og åpner også for at kommunene kan akseptere søknaden før den sendes til UDI. Dette vil forenkle saksbehandlingen betraktelig. Utover søknader fra enkeltpersoner åpnes det også for at kommuner kan sende en søknad til UDI om at de har egnede boløsninger, og kan tilby alternativ mottaksplass for større grupper. Følg med på UDIs nettsider, hvor det løpende blir lagt ut detaljert informasjon om ordningen, herunder om den elektroniske søknadsportalen og når den kan benyttes: www.udi.no
Utvidelse av ordningen med alternativ mottaksplass bidrar til at fordrevne fra Ukraina kan bo i nærheten av sitt nettverk i Norge, og vil også begrense presset på mottaksapparatet. Kommuner som inngår en slik avtale om alternativ mottaksplass forplikter seg til å etablere rutiner for å identifisere sårbare personer og følge dem opp.
Det er arbeids- og inkluderingsministeren som har ansvaret for offentlig hjelp til bosetting av flyktninger i kommunene, og det statlige ansvaret er delegert til Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDi). Arbeids- og inkluderingsministeren har informert om at personer som er fordrevet fra Ukraina og som innvilges midlertidig kollektiv beskyttelse, kan få tilbud om offentlig hjelp etter avtale mellom IMDi og den aktuelle bosettingskommunen.
Flyktninger som klarer seg selv økonomisk og har et sted å bo, står i utgangspunktet fritt til å bosette seg på eget initiativ, uten avtale med verken IMDi eller kommunen. De vil da ikke ha krav på alle rettigheter etter integreringsloven, og kan miste rett til andre ytelser. Dersom flyktninger ønsker økonomisk støtte til bolig, livsopphold, mv. må bosettingen avtales mellom kommunen og IMDi. Flyktninger kan finne bolig selv, og avtale bosettingen med kommunen (avtalt selvbosetting). Kommuner som får henvendelser fra flyktninger som bor privat, eller som har funnet seg en bolig som de ønsker at kommunen skal godkjenne, kan avtale selvbosettingen med IMDi. Flyktninger som blir bosatt på denne måten inngår da i antallet flyktninger kommunen har vedtatt å bosette. Arbeids- og inkluderingsministeren oppfordrer alle kommunene til å ta i bruk ordningen med avtalt selvbosetting. IMDi jobber med å gjøre ordningen bedre kjent for kommuner som ikke har benyttet seg av den tidligere.
Justis- og beredskapsdepartementet og Arbeids- og inkluderingsdepartementet, herunder underliggende virksomheter UDI og IMDi, samarbeider tett for en god overgang fra mottaksfasen til bosetting.