Skriftlig spørsmål fra May Helen Hetland Ervik (FrP) til helse- og omsorgsministeren

Dokument nr. 15:1686 (2021-2022)
Innlevert: 25.03.2022
Sendt: 28.03.2022
Besvart: 06.04.2022 av helse- og omsorgsminister Ingvild Kjerkol

May Helen Hetland Ervik (FrP)

Spørsmål

May Helen Hetland Ervik (FrP): Med bakgrunn i den alvorlige situasjonen vi ser i Norge i dag i etterkant av koronapandemien, med store utfordringer innen psykisk helse, hvilke konkrete tiltak vil Regjeringen på kort og lang sikt iverksette for å møte de utfordringene vi nå ser?

Begrunnelse

Hundre tusenvis av nordmenn sliter med den psykiske helsen som følge av koronapandemien.
To år med pandemi med strenge smitteverntiltak som stenging av skoler og fritidstilbud, digital undervisning, karantene og sosial distansering har preget de siste to år. Tiltakene har gjort det svært krevende for mange som sliter psykisk.
Vi ser en økt pågang av unge med alvorlige psykiske lidelser hos flere av de barne- og ungdomspsykiatriske klinikkene.
Statens undersøkelseskommisjon for helse og omsorgstjenester ga 24. mars ut sin statusrapport om det psykiske helsetilbudet til barn og unge.
Den viser at det er flere barn og unge som har fått et økt behov for psykisk helsehjelp, og presset på tjenestene kan utfordre pasientsikkerheten.
Det haster å iverksette tiltak, for alle aldersgrupper, men barn og unge spesielt.

Ingvild Kjerkol (A)

Svar

Ingvild Kjerkol: Jeg deler representantens bekymring for de som nå opplever psykiske helseutfordringer i kjølvannet av pandemien. Særlig bekymringsfull er den økningen vi ser blant barn og unge som har behov for psykisk helsehjelp. En del av de utfordringene vi nå ser var der allerede før pandemien, men har blitt forsterket gjennom to år med nedstengning og strenge smittevernstiltak. Derfor har også denne regjeringen psykisk helse som et av sine viktigste innsatsområder.
Vi ser at det i noen grupper i befolkningen har vært en økning i psykiske plager og nedgang i livskvalitet. Flere har opplevd ensomhet og utenforskap, og flere har hatt behov for psykisk helsehjelp enn tidligere. Vi ser en økt pågang til psykisk helsevern, spesielt for barn og unge. Der har det vært en økning i pågangen på nesten 30 prosent fra 2019 til 2021. Tilsvarende tall for voksne er 12 prosent. Flere har også mer alvorlige lidelser enn tidligere. Økningen i psykiske plager og ensomhet har vært særlig tydelig i perioder med mange smitteverntiltak.
De regionale helseforetakene har styrket tilbudet under pandemien og flere har fått hjelp. Likevel har den store pågangen ført til en økning i ventetidene. Dette gjelder særlig i psykisk helsevern barn og unge, hvor tall fra 2. tertial 2021 viste at ventetidene økte med 7 dager sammenlignet med samme periode året før. Innen psykisk helsevern voksne har ventetiden økt med 3 dager. Også fastleger og andre kommunale helse- og omsorgstjenester har merket stor pågang under pandemien. Dette er bekymringsfullt. Vi må gjøre det vi kan for å forebygge psykiske lidelser, og gi tidlig og god hjelp når behovet er der. Tjenestene må ha tid og ressurser til å gi den hjelpen folk trenger – både gjennom lavterskel hjelpetilbud og mer spesialisert hjelp.
Regjeringen har i budsjettet for 2022 lagt til rette for økt behandling i psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert rusbehandling gjennom en økning i grunnfinansieringen av sykehusene på 350 millioner kroner. I tillegg er det avsatt om lag 250 millioner kroner til å styrke lavterskel helsetiltak (inkludert 100 millioner kroner i økte inntekter til kommunene og fylkeskommunene begrunnet med blant annet behov for lavterskeltilbud til barn og unge og psykisk helse i videregående skole), nye samarbeidsteam (FACT-, ACT- og FACT ung-team), kompetanseutvikling på selvskadings- og selvmordstematikk, forskning, vurdering av samordning av relevante hjelpetelefoner og ROS – Rådgivning om spiseforstyrrelser. I januar 2022 ble det også bevilget 100 millioner kroner til lavterskel psykisk helsetilbud i kommunene i forbindelse med koronapandemien.
Det blir viktig å følge nøye med på utviklingen fremover når det gjelder de psykiske effektene av pandemien, og vurdere behov for ytterligere tiltak. Statens undersøkelseskommisjon for helse- og omsorgstjenesten (Ukom) sin kartlegging understreker at det er behov for en særlig innsats for barn og unges psykiske helse etter to år med pandemi. Vi vil gå grundig gjennom Ukoms rapport og vurdere om det er behov for ytterligere tiltak.
Vi har allerede tatt noen grep for å øke kapasitet, kvalitet og sammenheng i tjenestene, men skal arbeide videre med dette og med bedre forebygging gjennom en ny opptrappingsplan for psykisk helse og andre innsatser. Opptrappingsplanen for psykisk helse vil være viktig for å styrke både kapasitet og kvalitet i tjenestene. I planen skal vi fokusere både på det helsefremmende og forebyggende arbeidet, på mer tilgjengelig og nær hjelp, samt på tilbudet til dem med alvorlige og sammensatte utfordringer. Vi har også varslet at vi vil styrke helsestasjonene og skolehelsetjenesten gjennom en opptrappingsplan. Dette arbeidet vil blant annet inngå som en del av opptrappingsplanen for psykisk helse. Det er også et mål for regjeringen å øke befolkningens kompetanse om ivaretakelse av egen psykisk helse.