Skriftlig spørsmål fra Terje Halleland (FrP) til arbeids- og inkluderingsministeren

Dokument nr. 15:1695 (2021-2022)
Innlevert: 27.03.2022
Sendt: 28.03.2022
Besvart: 05.04.2022 av arbeids- og inkluderingsminister Marte Mjøs Persen

Terje Halleland (FrP)

Spørsmål

Terje Halleland (FrP): Hva er statsrådens tolkning, og vil statsråden gi nødvendige signal til NAV og næringslivet om at bedrifter som opplever brå stans i sin produksjonsmulighet som følge av sanksjonene, vil behandles som at de er gjenstand for en uforutsette hendelse?

Begrunnelse

Russland krig mot Ukraina har heldigvis fått både nasjoner, næringsliv og innbyggere til å stå samlet mot aggresjonen. Sanksjonene er viktige og nødvendige, selv om de delvis rammer også norske bedrifter. Selv om alle vil bidra, så blir byrden ujevnt fordelt. Økte energikostnader rammer alle og der drøftes det tiltak. Noen næringer/bedrifter rammes av stor knapphet/fullt fravær på råstoff eller vesentlige innsatsfaktorer i sin produksjon når sanksjonene i praksis blir et importforbud. For eksempel ser flere anleggsbedrifter at produksjonen kan stoppe brått opp pga. mangel på visse stålkomponenter som har kommet fra Hviterussland. Over tid skal man alltids klare tilpasse seg slike endringer, men på kort sikt skaper det problem fordi det ikke er alternativer å oppdrive på verdensmarkedet.
Ergo kan vi risikere at bedrifter med fulle ordrebøker ikke kan holde produksjonen i gang fordi sanksjonene hindrer materialleveranser, og at det derfor er nødvendig med permitteringer. For anleggsbedrifter, spesielt mindre selskap, som allerede er tynget av økte drivstoffkostnader, strømkostnader, betongpriser etc. så kan det handle om bedriftens eksistens.
Tolkningen og praktiseringen av permitteringsregelverket vil være spesielt viktig for disse. Det har i den forbindelse oppstått tolkningsdiskusjon om hvordan AML § 15.3 (10) skal forstås. I henhold til vanlig permitteringsvarsel så har arbeidsgivere 15 dager lønnsplikt. Flere jurister mener derimot at når situasjonen nå skyldes akutte forhold som oppstår pga. krig og sanksjoner, så burde AML § 15.3 (10) tolkes i lys av «uforutsette hendinger». Fra NAVs side kommer derimot signal om at man ikke vil se på konsekvensene av sanksjonene og krigen i Ukraina som «uforutsette», og mange bedrifter frykter for situasjonen som kan oppstå.

Marte Mjøs Persen (A)

Svar

Marte Mjøs Persen: I forbindelse med Russlands krig mot Ukraina er det innført en rekke sanksjoner som direkte eller indirekte vil ramme også norsk næringsliv. Mangel på råstoff eller andre vesentlige innsatskomponenter er nevnt som eksempler som raskt kan føre til midlertidig driftsstans og gi grunnlag for permitteringer.
Permitteringsinstituttet er i liten grad lovregulert, men følger av avtaleverket mellom partene i arbeidslivet. Bare regler om arbeidsgivernes lønnsplikt og om permittertes rett til dagpenger er regulert i lov.
Etter lov om lønnsplikt under permittering (permitteringslønnsloven) § 3 første ledd, har arbeidsgivere lønnsplikt i arbeidsgiverperioden, som er de første 15 dagene av en permitteringsperiode. Etter denne arbeidsgiverperioden kan arbeidsgiverne fritas fra lønnsplikt i inntil 26 uker innenfor en 18-månedersperiode. Permitterte arbeidstakere kan motta dagpenger i en tilsvarende periode, dersom vilkårene for øvrig er oppfylt. Det følger av folketrygdloven § 4-7 og tilhørende forskrifter.
Etter permitteringslønnsloven § 3 andre ledd, gjelder det ingen arbeidsgiverperiode på 15 dager ved permitteringer som skyldes «brann, ulykker eller naturhendelser». Unntaksadgangen etter denne bestemmelsen er snever, og vil ikke omfatte enhver force majeur-hendelse. Selv om konsekvensene av sanksjonene som krigsutbruddet i Ukraina fører med seg kan gi grunnlag for permitteringer, vil disse ikke være omfattet av unntaksbestemmelsen her.
Arbeidsmiljøloven § 15-3 gir regler om oppsigelsesfrister. Dersom «ulykker, naturhendelser eller andre uforutsette hendelser gjør det nødvendig helt eller delvis å innstille driften, og arbeidstaker derfor sies opp», gjelder det etter bestemmelsens tiende ledd 14 dagers oppsigelsesfrist. Regelen tar ifølge forarbeidene sikte på force majeure-tilfeller, og gjelder situasjoner der det foreligger saklig grunn til oppsigelse som følge av den nødvendige driftsstansen. Hvorvidt det foreligger en situasjon som gir arbeidsgiver adgang til å korte ned oppsigelsesfristen etter denne bestemmelsen, beror på en konkret vurdering.
Vilkårene for å permittere, herunder bestemmelser om arbeidsgivers varslingsplikt, er fremforhandlet av partene i arbeidslivet og følger ellers av ulovfestet sedvanerett. Etter Hovedavtalen mellom LO og NHO § 7-3, følger det at det vanligvis gjelder en varslingsfrist på 14 dager, men at denne kan fravikes dersom permitteringen skyldes slike forhold som er nevnt i arbeidsmiljøloven § 15-3 (10).
Det er altså ulike regler for når arbeidsgiver kan unntas fra 15 dagers lønnsplikt i starten av en permittering etter permitteringslønnsloven § 3, om kortere frist for oppsigelser og om varslingsfrist ved permittering.
Arbeids- og velferdsetaten har i saker om permittering, først og fremst ansvar for å behandle søknader om dagpenger under permittering. For å ta stilling til fra hvilket tidspunkt den enkelte søker skal ha innvilget dagpenger, må etaten vurdere om arbeidsgivers lønnsplikt etter permitteringslønnsloven § 3 første ledd, er overholdt. Når det gjelder de ulovfestede reglene om varslingsplikten, er det partene i arbeidslivet som selv har ansvar for å praktisere disse i overensstemmelse med hva som er avtalt.