Skriftlig spørsmål fra Terje Halleland (FrP) til næringsministeren

Dokument nr. 15:1696 (2021-2022)
Innlevert: 27.03.2022
Sendt: 28.03.2022
Rette vedkommende: Olje- og energiministeren
Besvart: 06.04.2022 av olje- og energiminister Terje Aasland

Terje Halleland (FrP)

Spørsmål

Terje Halleland (FrP): Hva vil statsråden gjøre for å opprettholde viktig næringsvirksomhet og arbeidsplasser gjennom denne midlertidige krisen?

Begrunnelse

I Sør-Rogaland ble det i årene 2000-2003 bygget landbasert forsyningsnett for naturgass. I dag leveres det naturgass og biogass til industri kunder tilsvarende 550 GWh og dette er en sentral del av energiforsyningen til regionen. Det er igangsatt arbeid med økt produksjon for biogass og kunder er i gang med transformasjon fra naturgass til biogass eller andrefornybare/ klimanøytrale energibærere. Transformasjonen vil ta tid. Energibæreren gass tilfører effektbalansen i regionen 200 MW, elkraft tilførsel av effekt er til sammenligning 1300 MW. Gass ble tatt i bruk for å avlaste strømnettet. Gassprisene har steget med over 700 prosent på ett år, det er mye som tyder på at de høye prisene vedvarer en stund fremover. I Europa er dette en krisesituasjon for husholdninger og industri/ næring. I tillegg er mye av kraftproduksjonen i Europa basert på gass. I Norge er dette en krisesituasjon for industri/ næring som er avhengig av naturgass, og fordi det driver alle energipriser oppover og som treffer alle deler av samfunnet negativt – privat og næring. Krigen i Ukraina og tilhørende varslinger fra Russland om begrensning i gassoverføring til Europa kombinert med lav beholdning i europeiske gasslagre, har skapt sjokkbølger i markedet. Den 12.mars 2021 var naturgassprisen 18 EUR/ MWh, prisen 1 år etter den 10.mars 2022 var prisen 126 EUR/ MWh. Fra september 2021 startet usikkerheten i prismarkedet for fullt, samtidig med at Russland begynte å snakke om begrensning i gassoverføring til Europa. Usikkerheten i markedet er ekstremt høy, og prisene varierer kraftig fra time til time. I tillegg kan priser som handles frem i tid (forwardpris) variere med 50-100 EUR/ MWh det neste året fra en dag til en annen.
Det er totalt ca. 400 næringskunder på naturgass tilsvarende ca. 200 GWh., og flere av disse har fått økning i energikostnader på mange millioner. Flere av disse bedriftene konkurrerer i et globalt marked og har kraftig svekket sin konkurranseevne.
Dersom vi antar at denne energipriskrisen er midlertidig er det ekstremt viktig at staten etablerer støtteordninger i denne perioden slik at vi unngår store samfunnstap ved at bedrifter stenger ned eller går konkurs og ikke startes opp igjen når verden igjen er normal.

Terje Aasland (A)

Svar

Terje Aasland: Vi er inne i en krevende tid med betydelige prisstigninger i mange markeder. Ekstraordinære forhold har ført til uvanlig høye energipriser i den senere tid. Dette gjelder også gassprisen. Gassprisene i Europa og Norge er påvirket av globale markedsforhold fordi Europa er avhengig av å kjøpe LNG i konkurranse med andre regioner på verdensmarkedet. Gassprisen økte gjennom 2021 på grunn av den sterke innhentingen i økonomier globalt etter pandemien. Usikkerhet i markedet etter invasjonen av Ukraina om fremtidig forsyning av gass fra Russland har blant annet bidratt til svært høye gasspriser. Dette er krevende for norsk næringsliv, men er utvilsomt også en europeisk og global utfordring. Regjeringen har regelmessig dialog med partene i arbeidslivet og hele bredden av nærings- og bransjeorganisasjoner. Vi er også ute og møter våre bedrifter og lytter til deres situasjon.
Regjeringen stilte klart og tydelig opp for bedriftene som ble rammet av inntektssvikt under pandemien. Vi må ellers alltid vurdere grensene mellom bedriftenes ansvar og statens ansvar. Bedrifter er vant til at priser svinger i en rekke råvaremarkeder og tilpasser seg slike utfordringer.
Regjeringen følger situasjonen i markedene og effektene på husholdninger og bedrifter tett, og vurderer den fortløpende. Vi utelukker ikke å ta nye grep for å avbøte situasjonen dersom det blir nødvendig.