Mímir Kristjánsson (R): Hva vil statsråden foreta seg for å sikre at Arne Tangen får mulighet til å søke om sykepenger, slik at han kan få etterbetalt sykepengene han har hatt krav på hele tiden, og synes statsråden det er rimelig at NAV ikke skal la Tangen søke om sykepenger på nytt, når de har gitt avslag på feil grunnlag?
Begrunnelse
Bergens Tidende har gjentatte ganger skrevet om elektriker Arne Tangen, som etter å ha blitt utsatt for en ulykke på jobb, har måttet kjempe for å få godkjent ulykken som yrkesskade og få utbetalt sykepenger.
NAV avslo Arne Tangens søknad om yrkesskade tre ganger, fordi de mente at han var selvstendig næringsdrivende og derfor ikke hadde krav på yrkesskadeerstatning. Tangen gikk rettens vei og vant saken - Bergen tingrett slo fast at Tangen var arbeidstaker etter reglene i yrkesskade- forsikringsloven da ulykken skjedde, ikke selvstendig næringsdrivende.
Til slutt grep arbeids- og sosialminister Torbjørn Røe Isaksen inn og instruerte NAV om å godkjenne yrkesskaden. Men saken løste seg fortsatt ikke for Tangen, fordi Nav fortsatt ikke vil utbetale sykepenger. Begrunnelsen er at statsråden har instruert Nav om er å godkjenne ulykken som yrkesskade og ikke om å utbetale sykepenger, og dette er visst to helt ulike ting. Men det er en logisk brist i å skille mellom dette.
Navs begrunnelse for å nekte Tangen sykepenger, har vært at Tangen var selvstendig næringsdrivende da ulykken skjedde. Dette har retten slått fast at er feil. Tangen kunne ha klaget på avslaget, men retten slo fast hans arbeidstakerstatus etter at fristen for å klage hadde utløpt. Dessuten var Tangen alt for syk til å følge opp klagen. Han var på dette tidspunktet innlagt på sykehus og fikk flere diagnoser, både fysiske og psykiske.
Nav har gjort en feil i denne saken. Derfor er det uforståelig hvorfor Nav ikke tar initiativet til å rydde opp. Istedenfor skyver de frister og formaliteter foran seg. Nav burde tillatt Tangen å søke om sykepenger på nytt, slik at han kan få etterbetalt de sykepengene han har hatt krav på hele tiden.
Det er ikke vanlig praksis at statsråden utaler seg om slike enkeltsaker. Men i dette tilfellet har departementet allerede engasjert seg i enkeltsaken på et tidligere tidspunkt, og det er derfor naturlig at den følges opp politisk også i det videre.