Sylvi Listhaug (FrP): Er det etablert en ny praksis i norsk helseforvaltning, der Beslutningsforum for nye metoder nå også har fått myndighet til å bestemme hva som er forsvarlig helsehjelp for enkeltpasienter?
Begrunnelse
Jeg viser til helse- og omsorgsministerens svar til mitt skriftlige spørsmål, dokument 15:1369 (2021-2022).
Pasienter med den alvorlige hjertesykdommen ATTR-CM, uten behandling med legemidlet Vyndaqel (tafamidis), vil bare tilbys symptomatisk behandling. Sykdommen er dødelig og irreversibel. Jeg mener at mange pasienter som har ATTR-CM ikke tilbys forsvarlig helsehjelp når de ikke får behandling med Vyndaqel.
Statsforvalteren i Agder ga en pasient medhold i at han hadde rett til Vyndaqel som nødvendig helsehjelp, betalt av helseforetaket. Helsetilsynet var uenig i Statsforvalterens avgjørelse:
«I Beslutningsforums avgjørelse ligger en implisitt beslutning om at etablert behandling er forsvarlig selv om den ikke omfatter legemiddelet tafamidis. Denne kompetansen og myndigheten tolker vi at Beslutningsforum er tillagt etter lovens system.»
I svaret på mitt spørsmål bekrefter statsråden Helsetilsynets tolkning:
«Jeg legger derfor til grunn at Beslutningsforum ved avslaget av det nevnte legemiddelet har vurdert det etablerte behandlingstilbudet til den aktuelle pasientgruppen som forsvarlig.»
I Innst. 93L (2019-2020) uttalte medlemmene fra Arbeiderpartiet:
«Disse medlemmer anser dermed at lovendringen i beste fall er unødvendig, og i verste fall at den vil svekke pasienters rett på nødvendig og forsvarlig helsehjelp, ut over hva Beslutningsforum til enhver tid bestemmer at helsetjenesten skal tilby.»
Helse- og omsorgsministeren sier i sitt svar til meg at Beslutningsforum vurderer om det etablerte behandlingstilbudet til en pasientgruppe er forsvarlig. Det er en svekkelse av pasientenes rettigheter, som stortingsrepresentant Kjerkol fryktet i desember 2019. Det skjer fordi helse- og omsorgsminister Kjerkol nå slår fast at en beslutning i Beslutningsforum på gruppenivå innebærer at Beslutningsforum med det har vurdert det etablerte behandlingstilbudet som forsvarlig. Dette synes å være en ny praksis for Beslutningsforum. Deres hovedoppgave har vært å vurdere innføring av nye metoder basert på gjeldende prioriteringskriterier – ikke å vurdere om eksisterende behandling er forsvarlig.
Det ser altså ut som om Helsetilsynet er enig med helse- og omsorgsminister Kjerkol, men uenig med stortingsrepresentant Kjerkol. Kan statsråden avklare hvem som har rett.