Skriftlig spørsmål fra Sylvi Listhaug (FrP) til helse- og omsorgsministeren

Dokument nr. 15:1704 (2021-2022)
Innlevert: 28.03.2022
Sendt: 29.03.2022
Besvart: 06.04.2022 av helse- og omsorgsminister Ingvild Kjerkol

Sylvi Listhaug (FrP)

Spørsmål

Sylvi Listhaug (FrP): Er det etablert en ny praksis i norsk helseforvaltning, der Beslutningsforum for nye metoder nå også har fått myndighet til å bestemme hva som er forsvarlig helsehjelp for enkeltpasienter?

Begrunnelse

Jeg viser til helse- og omsorgsministerens svar til mitt skriftlige spørsmål, dokument 15:1369 (2021-2022).
Pasienter med den alvorlige hjertesykdommen ATTR-CM, uten behandling med legemidlet Vyndaqel (tafamidis), vil bare tilbys symptomatisk behandling. Sykdommen er dødelig og irreversibel. Jeg mener at mange pasienter som har ATTR-CM ikke tilbys forsvarlig helsehjelp når de ikke får behandling med Vyndaqel.
Statsforvalteren i Agder ga en pasient medhold i at han hadde rett til Vyndaqel som nødvendig helsehjelp, betalt av helseforetaket. Helsetilsynet var uenig i Statsforvalterens avgjørelse:

«I Beslutningsforums avgjørelse ligger en implisitt beslutning om at etablert behandling er forsvarlig selv om den ikke omfatter legemiddelet tafamidis. Denne kompetansen og myndigheten tolker vi at Beslutningsforum er tillagt etter lovens system.»

I svaret på mitt spørsmål bekrefter statsråden Helsetilsynets tolkning:

«Jeg legger derfor til grunn at Beslutningsforum ved avslaget av det nevnte legemiddelet har vurdert det etablerte behandlingstilbudet til den aktuelle pasientgruppen som forsvarlig.»

I Innst. 93L (2019-2020) uttalte medlemmene fra Arbeiderpartiet:

«Disse medlemmer anser dermed at lovendringen i beste fall er unødvendig, og i verste fall at den vil svekke pasienters rett på nødvendig og forsvarlig helsehjelp, ut over hva Beslutningsforum til enhver tid bestemmer at helsetjenesten skal tilby.»

Helse- og omsorgsministeren sier i sitt svar til meg at Beslutningsforum vurderer om det etablerte behandlingstilbudet til en pasientgruppe er forsvarlig. Det er en svekkelse av pasientenes rettigheter, som stortingsrepresentant Kjerkol fryktet i desember 2019. Det skjer fordi helse- og omsorgsminister Kjerkol nå slår fast at en beslutning i Beslutningsforum på gruppenivå innebærer at Beslutningsforum med det har vurdert det etablerte behandlingstilbudet som forsvarlig. Dette synes å være en ny praksis for Beslutningsforum. Deres hovedoppgave har vært å vurdere innføring av nye metoder basert på gjeldende prioriteringskriterier – ikke å vurdere om eksisterende behandling er forsvarlig.
Det ser altså ut som om Helsetilsynet er enig med helse- og omsorgsminister Kjerkol, men uenig med stortingsrepresentant Kjerkol. Kan statsråden avklare hvem som har rett.

Ingvild Kjerkol (A)

Svar

Ingvild Kjerkol: Stortingsrepresentant Listhaug hevder at jeg i mitt svar av 8. mars på representantens skriftlige spørsmål nr. 1369 slår fast at en beslutning i Beslutningsforum på gruppenivå innebærer at Beslutningsforum med det har vurdert det etablerte behandlingstilbudet som forsvarlig.
I mitt svar skilte jeg mellom beslutninger som Beslutningsforum gjør om innføring av nye metoder og legemidler i spesialisthelsetjenesten og de vurderinger som helsepersonellet må gjøre på individnivå. Forsvarlighetskravet gjelder i begge disse situasjonene. Det er viktig å presisere at dette er to ulike vurderinger.
Kravet til forsvarlighet gjelder for det enkelte helsepersonellet som foretar vurderinger på individnivå, men ligger også til grunn for innretningen av tjenestetilbudet som de regionale helseforetakene har ansvar for. De regionale helseforetakene må sørge for at tjenestene er innrettet slik at helsepersonellet blir i stand til å overholde sine plikter, blant annet kravet til å yte forsvarlig helsehjelp. De regionale helseforetakene har et ansvar for at helsetjenestene som tilbys eller ytes skal være forsvarlige. Dette følger av spesialisthelsetjenesteloven §§ 2-1 a og 2-2.
I system for Nye metoder besluttes det hvilke metoder som kan tilbys i den offentlige spesialisthelsetjenesten. Beslutningene baseres på de vedtatte prioriteringskriteriene og foretas på gruppenivå. Det er viktig å understreke at Beslutningsforum ikke vurderer hvorvidt et tilbud til en konkret enkeltpasient er forsvarlig. Det er den behandlende lege som foretar den individuelle vurderingen av hva som er nødvendig og forsvarlig helsehjelp for den enkelte pasient. Det vises i den forbindelse til mitt svar datert 8. mars til spørsmål nr. 1369 til skriftlig besvarelse fra stortingsrepresentant Sylvi Listhaug.