Skriftlig spørsmål fra Olaug Vervik Bollestad (KrF) til forsknings- og høyere utdanningsministeren

Dokument nr. 15:1711 (2021-2022)
Innlevert: 29.03.2022
Sendt: 29.03.2022
Besvart: 08.04.2022 av forsknings- og høyere utdanningsminister Ola Borten Moe

Olaug Vervik Bollestad (KrF)

Spørsmål

Olaug Vervik Bollestad (KrF): Hvordan vil statsråden sikre tilrettelegging i praksisløp for studenter som har behov for det, slik at de får gjennomført sin utdanning likestilt med andre studenter?

Begrunnelse

Døve studenter har behov for litt ekstra tilrettelegging gjennom studiene, for eksempel tolketjenester. Kvalifiserte tolker må gjerne bookes i god tid i forveien, og for studenter som går praktiske utdanninger, for eksempel sykepleie, er det viktig å få informasjon om praksissted og turnus for praksisen i god tid slik at de kan bestille godkjente og kvalifiserte tolker til praksisoppholdet.

Ola Borten Moe (Sp)

Svar

Ola Borten Moe: Denne regjeringen er opptatt av lik rett til utdanning i hele landet. Muligheten for å ta utdanning er viktig for samfunnsdeltakelse og mulighet for å få jobb. Universitets- og høyskolesektoren skal være en åpen mulighet for alle uansett bakgrunn og funksjonsevne. Studenter med behov for tilrettelegging har lovfestede rettigheter i universitets- og høyskoleloven og i andre lover som likestillings- og diskrimineringsloven og folketrygdloven, som nettopp skal sikre like muligheter til utdanning.
Studenter med funksjonsnedsettelse og studenter med særskilte behov har rett til egnet individuell tilrettelegging av lærested, undervisning, læremidler og eksamen, for å sikre likeverdige opplærings- og utdanningsmuligheter, jf. universitets og høyskoleloven § 4-3 femte ledd. Jeg legger til grunn at landets universiteter og høyskoler oppfyller sine lovpålagte plikter på en god måte.
Individuell tilrettelegging kan være en utfordring på studieprogram med mye praksis eller obligatorisk fremmøte. Særlig gjelder dette tilrettelegging av praksis, fordi praksis gjennomføres i samarbeid med mange ulike arbeidsgivere og i ulike arbeidssituasjoner. Det er viktig for meg å understreke at retten til individuell tilrettelegging omfatter alle studieprogrammer, også programmer med mye praksis.
Døve studenter har også særskilte behov, som tilgang til tolk. Etter folketrygdlovens § 10-7 f har hørselshemmede rett til tolketjenester for å kunne gjennomføre utdanning. Det er NAV som yter denne bistanden gjennom den lokale tolketjenesten som stiller tolker til disposisjon. Tolketjenesten skal bidra til at studenten kan gjennomføre utdanningen sin og bestemmelsen gjelder all utdanning, inkludert praksisstudier.
Denne regjeringen skal føre en offensiv likestillingspolitikk som gjør at alle blir inkludert i samfunnet, uavhengig av kjønn, seksuell orientering, funksjonsevne og etnisitet. I Prop. 74 L (2021-2022) om endringer i opplæringsloven, universitets- og høyskoleloven og fagskoleloven som regjeringen fremmet for Stortinget 1. april, foreslår Kunnskapsdepartementet flere endringer for å styrke rettighetene til elever og studenter. Et av forslagene er å presisere plikten institusjonene har til universell utforming.
Til sist vil jeg gjerne trekke frem et eksempel på hvordan en offensiv likestillingspolitikk ser ut i praksis. I fjor høst ga Kunnskapsdepartementet tilsagn til at Universitetet i Sørøst-Norge (USN) for studieåret 2022-2023 kan opprette en egen kvote i opptaket til vernepleierutdanning for døve studenter som bruker tegnspråk. USN ønsker å prøve ut tilrettelegging av undervisning på tegnspråk for en større gruppe studenter. Dette studietilbudet er et resultat av prosjektet Tegnspråklig vernepleierutdanning, og er finansiert gjennom Norges Døveforbund med støtte fra Stiftelsen Dam. Studietilbudet gjennomføres i samarbeid mellom NTS Kompetanse og USN. Erfaringene fra prosjektet skal evalueres for å vurdere om tiltaket bør gjennomføres på nytt senere.