Skriftlig spørsmål fra Ingjerd Schie Schou (H) til utviklingsministeren

Dokument nr. 15:1713 (2021-2022)
Innlevert: 29.03.2022
Sendt: 29.03.2022
Besvart: 04.04.2022 av utviklingsminister Anne Beathe Kristiansen Tvinnereim

Ingjerd Schie Schou (H)

Spørsmål

Ingjerd Schie Schou (H): Hvilke omdisponeringer på bistandsbudsjettet kommer regjeringen til å foreslå for Stortinget for å møte de humanitære behovene i Ukraina, kostnader forbundet med flyktninger og den forestående matkrisen i verden?

Begrunnelse

Statsråd Tvinnereim skriver i Vårt Land 28. mars 2022 at det er nødvendig med en «tenkepause» som følge av krigen i Ukraina og dens direkte og indirekte konsekvenser, og at «Hvorvidt det er aktuelt med tilleggsbevilgninger eller bare omdisponeringer innenfor den eksisterende rammen vil bli avgjort i Stortinget.»

Anne Beathe Kristiansen Tvinnereim (Sp)

Svar

Anne Beathe Kristiansen Tvinnereim: Koronapandemien satte bistandsbudsjettet under press. Nå gjør krigen i Ukraina det samme. Behovet for å investere i internasjonalt samarbeid i andre deler av verden er imidlertid like stort – om ikke større – grunnet de negative ringvirkningene krigen skaper. Vi må ta viktige og vanskelige avveininger i en situasjon med stor grad av usikkerhet.
Krigføringen i Ukraina har katastrofale konsekvenser for sivilbefolkningen. De humanitære behovene er store og de øker fortsatt. Over 10 millioner mennesker, omtrent hver fjerde ukrainer, er på flukt. De fleste befinner seg inne i Ukraina, de er internflyktninger, men tallet på dem som hittil har gått over grensen fra Ukraina er fire millioner. Norge har forpliktet seg til å hjelpe og regjeringen har annonsert at vi skal bidra med to milliarder kroner. Krigen i Ukraina har imidlertid vidtrekkende, globale konsekvenser, og norsk humanitær støtte knyttet til Ukraina-krisen skal ikke gå på bekostning av vår støtte til andre humanitære kriser.
Regjeringen har derfor foreslått at 1,75 milliarder kroner til humanitær støtte humanitær støtte og flyktningerespons skal tilføres bistandsbudsjettet som friske midler. Midlene skal altså bevilges i tillegg til allerede vedtatt budsjett. Videre har vi sagt at vi kommer tilbake til Stortinget med ytterligere detaljer om dette forslaget.
Allerede før krigen i Ukraina var det en økende bekymring over den globale utviklingen. Den ekstreme fattigdommen i verden, som bare for noen år siden så ut til å slippe taket, ble forsterket av koronapandemien. Nå kommer høyere priser på mat, kunstgjødsel og energi på toppen av en pandemi som førte til økte ulikheter og sosial uro.
Konsekvensene av klimaendringene og ødeleggelsene av natur og økosystemtjenester fortsetter med uforminsket styrke. Stadig flere mennesker sulter. Jeg er svært urolig for hva denne situasjonen betyr for antallet mennesker som vil rammes av matmangel. Verdens matvareprogram (WFP), FNs organisasjon for ernæring og landbruk (FAO) og Verdensbanken advarer om de negative følgene som kan komme.
Jeg vil derfor styrke Norges arbeid mot sult og innsatsen for økt global matsikkerhet. Vi skal bidra til å gjøre landbruket mer robust i møtet med klimaendringene, og vi skal prioritere småskala matprodusenter. Vi gjør ikke dette kun for å bøte på konsekvensene av krigen i Ukraina, men også for å bidra til oppskalert og mer bærekraftig matproduksjon i Afrika. Landbruksstøtte er effektiv fattigdomsbekjempelse. Ifølge Verdensbanken er det to til tre ganger mer effektivt å satse på matproduserende sektorer som jordbruk, fiskeri og akvakultur, enn på andre tiltak for å bekjempe fattigdom.
Jeg vil understreke at behovet for fortsatt innsats for bærekraftig utvikling ikke blir mindre av at nye kriser oppstår. Men når verden endres raskt, så endres også rammebetingelsene for norsk utviklingspolitikk og bistand. Utviklingspolitikken rommer hele tiden avveininger, for den totale bistanden er begrenset, sett i forhold til de meget store utfordringene som verden står overfor.
Ved den store flyktningkrisen i 2015-2016 ble det bevilget ekstra beløp over bistandsbudsjettet til flyktningtiltak i Norge. Det førte til at samlet bistand for 2015 og 2016 ble økt utover målet på 1 %. Det er derfor verken første eller siste gang at norsk bistand må omdisponeres på kort varsel, men vi forsøker å gjøre det på best mulig måte.