Skriftlig spørsmål fra Sivert Bjørnstad (FrP) til fiskeri- og havministeren

Dokument nr. 15:1716 (2021-2022)
Innlevert: 29.03.2022
Sendt: 30.03.2022
Besvart: 06.04.2022 av fiskeri- og havminister Bjørnar Skjæran

Sivert Bjørnstad (FrP)

Spørsmål

Sivert Bjørnstad (FrP): Jeg viser til spørsmål til fiskeri- og havministeren av 7. februar 2022, Dokument nr. 15:1177 (2021-2022). Det er fremdeles uklart om statsråden mener nettolønnsordningen er svekket eller styrket fra 2021 til 2022.
Kan det derfor bes om en klargjøring på om hvorvidt nettolønnsordningen har blitt styrket eller svekket siden Støre-regjeringen tiltrådte høsten 2021, sammenlignet med gjeldende nettolønnsordning, og om statsråden har nye anslag om hvorvidt endringene i ordningen påvirker norske sjøfolk?

Begrunnelse

Fiskeri- og havministeren sammenligner i sitt forrige svar nåværende nettolønnsordning med et forslag fra en mindretallsregjering som visste den skulle gå av. Forslaget om å redusere nettolønnsordningen ville ikke fått Fremskrittspartiets støtte i Stortinget, og regjeringen Solbergs foreslåtte kutt i ordningen hadde aldri blitt realisert. En slik sammenligning er derfor en skrivebordsøvelse. For de som utfører sitt virke på sjøen er den relevante sammenligningen hvordan ordningen var i 2021, sett opp mot hvordan den virker nå i 2022.
Statsråden skriver i sitt forrige svar sier at han ikke har «grunnlag for å anslå hvorvidt endringene medfører færre sjøfolk». Imidlertid melder Rederiforbundet i sin nye konjunkturrapport at nesten 40 prosent av rederiene sier at de vurderer å måtte erstatte norske sjøfolk med utenlandske, etter at nettolønnsordningen ble svekket i statsbudsjettet for 2022. Dette indikerer at norske sjøfolk går tøffe tider i møte. Jeg ber statsråden vurdere på nytt om endringene i nettolønnsordningen vil medføre færre sjøfolk, gitt de nye opplysningene fra norske rederier.

Bjørnar Skjæran (A)

Svar

Bjørnar Skjæran: Tilskuddsordningen for sysselsetting av sjøfolk er styrket sammenlignet med forrige regjerings forslag i Prop. 1 S, som foreslo avvikling av tilskuddsmodellen for NIS lasteskip i utenriksfart og innføring av et makstak på 189 000 kroner i seks av tilskuddsmodellene. Den sittende regjeringen har valgt å prioritere tilskuddsordningen i vår tilleggsproposisjon ved å sette av 227 mill. kroner til å videreføre tilskuddsmodellen for NIS lasteskip i utenriksfart og å øke makstaket til 220 000 kroner.
Tilskuddsordningen for sysselsetting av sjøfolk har blitt endret flere ganger gjennom årene. I 2021 var det makstak i tre av tilskuddsmodellene i ordningen. I 2022 er det et makstak på 220 000 kroner i syv tilskuddsmodeller, og et makstak på 26 % av tilskuddsgrunnlaget i én modell. Makstaket i NOR petroleum og NIS konstruksjonsskip har blitt økt sammenlignet med 2021, mens makstaket i NIS generell er videreført slik det var i 2021. I de resterende fem tilskuddsmodellene er det nå et makstak som ikke var der i 2021. På denne bakgrunn er bildet sammensatt, og det er neppe mulig å konkludere entydig om styrking eller svekkelse fra 2021 til 2022.
Tilskuddsordningen for sysselsetting av sjøfolk er en viktig del av rammebetingelsene for næringen, og endringer kan påvirke rederienes valg av mannskap. Hvilke vurderinger rederiene gjør, og om de nå heller vil ansette utenlandske fremfor norske sjøfolk har jeg imidlertid ikke grunnlag for å spekulere i.
Et viktig tiltak for å sikre norske sjøfolk vil være å innføre et krav om norske lønns- og arbeidsvilkår i norsk farvann og på norsk sokkel.