Skriftlig spørsmål fra Silje Hjemdal (FrP) til justis- og beredskapsministeren

Dokument nr. 15:1718 (2021-2022)
Innlevert: 30.03.2022
Sendt: 30.03.2022
Besvart: 04.04.2022 av justis- og beredskapsminister Emilie Mehl

Silje Hjemdal (FrP)

Spørsmål

Silje Hjemdal (FrP): Hva vil statsråden gjøre for å identifisere mulige barneofre for menneskehandel ved ankomst til Norge, samt sørge for at barna som bosettes er trygge fra vold, overgrep og utnyttelse til enhver tid?

Begrunnelse

Ifølge FNs høykommissær for flyktninger er om lag halvparten av flyktningene fra Ukraina barn under 14 år. Ifølge prognosene vil 15,000 barn i denne aldersgrensen komme til Norge i løpet av året, samt et ukjent antall barn fra 14 til 18 år. Disse barna er i en svært sårbar situasjon og har rett til særskilt vern.
Forrige fredag informerte statsråden om at personer som tidligere er anmeldt og dømt for seksuelle overgrep mot barn, har engasjert seg i frivillighetsarbeid knyttet til å transportere flyktningene, deriblant barn og unge. Flere land har allerede oppdaget og arrestert personer som er i ferd med, eller har lykkes med, å utnytte barn. Barn og unge kan også bli utsatt for overgrep i forbindelse med bosetting hos frivillige, på omsorgssentre og asylmottak.

Emilie Mehl (Sp)

Svar

Emilie Mehl: Regjeringen er opptatt av at flyktninger som kommer til Norge skal ivaretas på en god måte. I den innledende ankomstfasen benyttes Nasjonalt ankomstsenter i Råde, hvor nyankomne registreres hos politiet, innkvarteres, gjennomgår helseundersøkelse, får informasjon om hva som skjer videre i asylprosessen, etc. Botiden ved ankomstsenteret er kortvarig, og etter gjennomført registrering og asylintervju flyttes asylsøkerne normalt til ordinære asylmottak der de blir boende mens søknaden blir behandlet. I dagens situasjon er ankomsttallene så høye at det er nødvendig med raskere gjennomstrømning ved ankomstsenteret enn normalt. Derfor er en del av prosessene som normalt skjer her, forenklet.
Det er etablert en egen politipost i Råde, og politiet er kjent med faren for at enkelte barn som passerer grensene kan være i en situasjon hvor de utnyttes.
Utlendingsdirektoratet (UDI) har retningslinjer for identifisering og oppfølging av sårbare beboere i mottak som kan være utsatt for blant annet menneskehandel. Justis- og beredskapsdepartementet har i instruks 16. mars d.å. bedt UDI om midlertidig å utvide ordninger for alternativ mottaksplass (AMOT) til å omfatte personer fordrevet fra Ukraina som er omfattet av målgruppen for midlertidig kollektiv beskyttelse. Dette innebærer at kommuner hvor fordrevne fra Ukraina bor hos private, kan få tilskudd fra UDI frem til de bosettes i en kommune. Kommuner som inngår en slik avtale om alternativ mottaksplass, forplikter seg til å etablere rutiner for å identifisere sårbare personer og følge dem opp.
Enslige mindreårige er ikke omfattet av denne ordningen ettersom de vil være spesielt sårbare i privat innkvartering. Disse barna gis opphold i særskilte mottak eller avdelinger for enslige mindreårige frem til bosetting, som har etablerte rutiner for å identifisere og følge opp sårbare, herunder mulige ofre for menneskehandel.
Justis- og beredskapsdepartementet og Barne- og familiedepartementet har tatt initiativ til en tett oppfølging av kommunene for å tilby bistand og veiledning for å redusere risiko. Det er avtalt at berørte direktorater i fellesskap utformer et brev til kommunene om behovet for oppmerksomhet rundt menneskehandel. Informasjon til og veiledning av kommunene, men også av mottakspersonell og politi som nå får et registeringsansvar på regionalt nivå, er av stor betydning. Direktoratene er i samarbeid bedt om å legge frem forslag til tiltak på kort og lang sikt.