Skriftlig spørsmål fra Rasmus Hansson (MDG) til klima- og miljøministeren

Dokument nr. 15:1720 (2021-2022)
Innlevert: 30.03.2022
Sendt: 30.03.2022
Rette vedkommende: Fiskeri- og havministeren
Besvart: 06.04.2022 av fiskeri- og havminister Bjørnar Skjæran

Rasmus Hansson (MDG)

Spørsmål

Rasmus Hansson (MDG): Vil statsråden vurdere et forbud eller en skjerping av reglene mot vannscooterkjøring langs norskekysten, blant annet med utgangspunkt i erfaringene fra Nidelva ved Arendal?

Begrunnelse

På tross av faglige råd, blant annet fra Miljødirektoratet, opphevet regjeringen i 2017 vannscooterforskriften fra 2013 som gjaldt for hele landet. Erfaringer viser at det lokale konfliktnivået rundt vannscooterbruk har økt etter frislippet. Etter motorferdselloven kan kommunene forby bruk av vannscooter i vassdrag, og bruke lokale reguleringer etter havne- og farvannsloven. BirdLife Norge viser imidlertid til at det har rådet usikkerhet rundt kommunenes mulighet til å sette hensynet til friluftsliv, fugle- og dyreliv først, og at mange kommuner ikke makter å prioritere å innføre lokale forskrifter.
I Arendal har man erfart at det de siste to-tre årene har vært et økende konfliktnivå knyttet til vannscooterkjøring i Nidelva. Kommunen har mottatt klager, det har vært leserinnlegg i media om konsekvenser for fugle- og dyreliv og i juli 2020 organiserte en gruppe beboere langs elva en aksjon for “å ta elva tilbake“.
Det økende konfliktnivået kommer av støy, kjøremønster og fart. Dette viser at økt vannscooterkjøring kan fortrenge annen fritidsaktivitet og bruk av vannet som rekreasjonsområde for «myke trafikanter». Det er også knyttet mange arter til ferskvann og strandsonen. Ulike fuglearter benytter områdene til hekking, næringssøk og/eller som overvintringsområde.
Vannscootere kan kjøres i høy fart på grunne områder, som medfører et stort potensial for å påføre forstyrrelser i vannmiljøer som tidligere ikke ble utsatt for nærgående båttrafikk. Dette medfører et stort potensiale for forstyrrelser i vannmiljøer som tidligere ikke ble utsatt for dette. Og som igjen øker risikoen for påkjørsler av fisk og andre dyr.
Vista Analyse utførte i 2014 en evaluering av regelverket for bruk av vannscooter. Noen av funnene var at vannscooterkjøring innvirker på natur gjennom støy og bevegelse. Rapporten sier videre at effekter av vannscooter på fugler vil omfatte alt fra relativt ubetydelige atferdsendringer med liten effekt, til alvorlige effekter som har betydning for fuglenes overlevelse og hekkesuksess. Studier fra andre land viser også at vannscootere kan ha til dels betydelige effekter særlig gjennom forstyrrelser av fugl og pattedyr.

Bjørnar Skjæran (A)

Svar

Bjørnar Skjæran: Konkurransen om sjøarealet har økt de siste årene. I tillegg til ordinær skipstrafikk, ønsker mange å benytte kystsonen til ulike typer næringsvirksomhet, rekreasjon og bruk av fritidsfartøy som for eksempel vannscooter. Dette fører til et press på arealer i kystnære områder.
Antall fritidsfartøy er stadig økende, og flere av fritidsfartøyene er nå raskere enn før. Jeg registrerer at det enkelte steder er en tiltagende konflikt mellom brukere av vannscootere og myke trafikanter som padlere og badende. I tillegg kan, som representanten påpeker, også miljøinteresser berøres.
Etter at forskrift av 21. juni 2013 nr. 701 om bruk av vannscooter og lignende (vannscooterforskriften) ble opphevet i mai 2017, er vannscootere nå i utgangspunktet likestilte med andre fritidsfartøy. Det er dermed de alminnelige ferdselsreglene til sjøs som gjelder også for vannscootere.
Jeg vil innledningsvis understreke at alle båtførere, også førere av vannscootere, er pålagt å være aktsomme og tilpasse farten etter forholdene. Forbudet mot å ha høyere fart enn fem knop 50 meter fra steder hvor folk bader eller fra bademerkebøyer, og forbudet mot å ankre opp på offentlige badeplasser gjelder også for vannscootere. Dette følger av den statlige forskriften om fartsgrenser på sjøen som gjelder for hele landet.
I tillegg til den statlige forskriften kan kommunene gi egne fartsforskrifter for fritidsfartøy i eget sjøområde. Denne myndigheten fikk kommunene fordi lovgiver anså det som et lokalt anliggende å regulere ferdsel i eget sjøområde. Myndigheten gir kommunene et stort handlingsrom for hvordan ferdselsregler kan utformes. En forskrift kan for eksempel inneholde et totalforbud mot å bruke vannscooter i hele eller deler av kommunens sjøområde, regler om når på døgnet det er tillatt å bruke vannscooter, om at det bare er tillatt å bruke vannscooter til transportformål, eller at det innenfor et belte langs land bare er lov til å kjøre vannscooter i rett linje i lav fart.
Jeg er kjent med at det var en del tvil knyttet til om det var adgang til å ta miljøhensyn ved kommunens fastsettelse av forskrifter om bruk av vannscooter i medhold av den forrige havne- og farvannsloven.
I den nye havne- og farvannsloven av 2019 er det søkt å tydeliggjøre at de til enhver tid relevante miljøutfordringer skal tas i betraktning ved bl.a. fastsettelse av fartsforskrifter, for eksempel ivaretakelse av naturmangfold, vern mot forurensning av sjø, støy, mål om å redusere klimagassutslipp, bærekraftig bruk og hensyn til luftkvalitet. Det er derfor ikke tvil om at kommunene etter gjeldende havne- og farvannslov både kan og skal ta miljøhensyn når de utøver myndighet etter loven.
Hvorvidt det bør innføres et forbud eller en skjerping av reglene mot vannscooter-kjøring langs norskekysten, er det for tidlig å ta stilling til. Det nye regelverket har kun virket i to seilingssesonger. Når vi har et tilstrekkelig erfaringsgrunnlag, vil det imidlertid kunne være riktig å vurdere om det er behov for å foreta endringer i regelverket.