Skriftlig spørsmål fra Sylvi Listhaug (FrP) til helse- og omsorgsministeren

Dokument nr. 15:1726 (2021-2022)
Innlevert: 30.03.2022
Sendt: 30.03.2022
Besvart: 07.04.2022 av helse- og omsorgsminister Ingvild Kjerkol

Sylvi Listhaug (FrP)

Spørsmål

Sylvi Listhaug (FrP): Vil statsråden ta initiativ til å starte arbeidet med et nasjonalt handlingsprogram også for ALS-rammede?

Begrunnelse

Det finnes i dag et nasjonalt handlingsprogram for kreftsyke. I denne handlingsplanen står det at dette også skal gjelde for andre pasientgrupper med dødelige sykdommer, men nevner eksempelvis ikke ALS-rammede spesifikt.
I forordet til handlingsplanen står det:

«Målet med handlingsprogrammet for palliasjon i kreftomsorgen er å forbedre behandlingen av pasienter med inkurable kreftsykdommer og begrenset levetid, og å sikre et like godt behandlingstilbud i hele landet. Deler av handlingsprogrammet kan også være til nytte i behandlingen av kreftpasienter tidligere i sykdomsforløpet. […]. Palliativ behandling gjelder ikke bare kreftpasienter, og de mer generelle delene av handlingsprogrammet er derfor også relevante og aktuelle utenfor kreftomsorgen».

ALS-rammede er en pasientgruppe der tid er en svært knapp ressurs. Forventet levetid etter satt diagnose er bare 2-5 år, men noen dør etter bare etter noen få måneder. Det betyr at mange mennesker allerede har dødd av denne sykdommen på helseministerens vakt, uten at det har skjedd noe. Støtteforeningen for de ALS-syke er med i en arbeidsgruppe som kom i stand i 2019. Spørsmålsstiller er blitt gjort kjent med at arbeidet er startet opp igjen nå, etter flere års stillstand. Et konkret resultat av arbeidsgruppens arbeid kunne være en egen handlingsplan for ALS-rammede, eller at man ved neste vurdering av oppdatering av handlingsplanen får inn ALS-rammede som nevnt pasientgruppe.
Spørsmålsstiller håper statsråden følger opp og sørger for at vi kan gjøre situasjonen for de ALS-rammede litt enklere, og at hun vil ta initiativ til å gjøre dette raskt. Tid er, som nevnt, en svært knapp ressurs for alvorlig syke.

Ingvild Kjerkol (A)

Svar

Ingvild Kjerkol: ALS er en svært alvorlig sykdom med dyster prognose, og jeg er opptatt av at pasientene får god oppfølging og helsehjelp uavhengig av hvor de bor.
Representanten peker på Helsedirektoratets nasjonale faglige retningslinje Nasjonalt handlingsprogram for palliasjon i kreftomsorgen og spør om et eget handlingsprogram for palliasjon også for ALS-syke. Bakgrunnen for publisering av det nasjonale handlingsprogrammet for palliasjon i kreftomsorgen er at Helsedirektoratet, som ledd i Nasjonal strategi for kreftområdet (2006-2009), fikk i oppdrag å videreutvikle og oppdatere nasjonale handlingsprogrammer for kreftbehandling. Handlingsprogrammet for palliasjon er et av disse, og er utarbeidet som en nasjonal faglig retningslinje. Nasjonale faglige retningslinjer, veiledere og faglige råd er normerende produkter som gir råd og anbefalinger til helsetjenestene og til befolkningen.
Når det gjelder palliasjon og lindrende behandling foreligger flere diagnose-uavhengige normerende produkter fra Helsedirektoratet: Lindrende behandling i livets sluttfase, Palliasjon til barn og unge, Beslutningsprosesser ved begrensning av livsforlengende behandling og Pårørendeveileder. Helsedirektoratet har ikke som mål å lage normerende produkter som dekker alle eller hele fagområder. I tillegg finnes regionale kompetansetjenester for lindrende behandling i de fire helseregionene, som bidrar til at alvorlig syke og døende og deres pårørende får et best mulig behandlings- og omsorgstilbud, uavhengig av bo- og oppholdssted. Kompetansetjenestene samarbeider med helsepersonell i sykehus og i kommunehelsetjenesten.
I 2019 fikk Helsedirektoratet i oppdrag å nedsette en arbeidsgruppe som skulle foreslå tiltak som kan gi bedre kvalitet og sammenheng i tjenestene til personer som får ALS-diagnose. På bakgrunn av en foreløpig tilbakemelding fra direktoratet ble oppdraget konkretisert i 2020. Helsedirektoratet ble da bedt om å utarbeide i) nasjonale faglige råd til helse- og omsorgstjenestene, ii) opplæringsmateriell om ALS til ansatte og beslutningstakere i tjenestene og iii) informasjon til pasienter og pårørende.
På grunn av koronapandemien ble dette arbeidet utsatt, men Helsedirektoratet har informert at arbeidet nå er i gang igjen. Jeg mener at det er fornuftig å først se resultatene fra dette arbeidet før vi vurderer eventuelle nye tiltak, inkludert utvikling av nye normerende produkter som et handlingsprogram for palliasjon.