Skriftlig spørsmål fra Lars Haltbrekken (SV) til næringsministeren

Dokument nr. 15:1732 (2021-2022)
Innlevert: 30.03.2022
Sendt: 31.03.2022
Besvart: 06.04.2022 av næringsminister Jan Christian Vestre

Lars Haltbrekken (SV)

Spørsmål

Lars Haltbrekken (SV): De varslede renteøkningene gjør nye havvindprosjekter dyrere. Større kostnader krever høyere inntekter for lønnsomhet. Dette vil igjen kunne høyne barrierene for statlige virksomheter til å ta risiko i lånefinansierte prosjekter, som innen ny teknologi i havvind eller grønn industri.
Forventer statsråden økt avkastningskrav i statlige selskaper som følge av renteøkning, eller vil avkastningskravet i statlige selskaper ligge fast på dagens nivå uavhengig av rentenivået?

Jan Christian Vestre (A)

Svar

Jan Christian Vestre: Regjeringen ser på havvind som svært viktig og noe vi ønsker en omfattande satsing på. Havvind har potensial til å bli en viktig kilde til fornybar energi på verdensbasis, og også på norsk sokkel, og samtidig skape arbeidsplasser i Norge. I februar kunngjorde regjeringen at vi nå legger til rette for å realisere første fase av havvind fra feltet Sørlige Nordsjø II hvor kraften skal sendes i kabel til det norske fastlandet. Videre ga vi Norges vassdrags- og energidirektorat i oppdrag å utrede virkningene på kraftsystemet av ulike tilkoblingsløsninger for havvind. I mars kunngjorde vi at Statnett gis ansvaret for å sikre helhetlig planlegging av nett til havs, og at vi legger opp til at områdene på Utsira Nord vil tildeles basert på kvalitative kriterier. Dette er eksempler på initiativer på området. Videre viser jeg til regjeringens arbeid med et grønt industriløft, som inkluderer innsats for grønne prosjekter innenfor blant annet hydrogen, havvind, CO2-håndtering og batterier.
Selskaper der staten er eier – som andre selskaper – beregner gjerne et avkastningskrav for virksomheten, og i noen selskaper ulike avkastningskrav for ulike deler av virksomheten. Det varierer hvilke avkastningskrav selskapene setter, hvilke beregningsmetoder som ligger til grunn og hvorvidt selskapene formidler sine avkastningskrav utad.
Staten har på sin side et avkastningskrav (tilsvarende den avkastningen rasjonelle investorer minimum ville forvente for å ville investere i selskapet) for de selskapene der staten er eier og som har virksomhet i konkurranse med andre. Disse beregnes normalt på grunnlag av antatte langsiktige nivåer for risikofri rente og markedspremie (et risikopåslag). Dermed vil endringer i markedsrenter på kort og mellomlang sikt ikke endre disse avkastningskravene.
Statens avkastningskrav er ett av flere forhold det kan være aktuelt for selskapene å ta med i betraktning ved fastsettelse av sine egne avkastningskrav. Ofte vektlegges også en del andre forhold slik som for eksempel gjeldsgrad, dagens/fremtidige lånerenter, bransjeeksponering, landrisiko og karakteristika ved hver enkelt investering.
Som det vises til i innledningen til spørsmålet er også anslag for inntekter og kostnader sentrale forhold som selskaper vil se på i forbindelse med investeringsbeslutninger. For eksempel vil høyere forventede salgspriser gjerne øke anslagene for fremtidige inntekter fra en investering og dermed gjøre den mer attraktiv, og vice versa.
På dette grunnlaget er det totalt sett usikkert hvordan de enkelte selskap sine avkastningskrav påvirkes av utviklingen i rentenivåer i markedet.