Skriftlig spørsmål fra Alfred Jens Bjørlo (V) til næringsministeren

Dokument nr. 15:1733 (2021-2022)
Innlevert: 31.03.2022
Sendt: 31.03.2022
Besvart: 07.04.2022 av næringsminister Jan Christian Vestre

Alfred Jens Bjørlo (V)

Spørsmål

Alfred Jens Bjørlo (V): Noverande statsminister og finansminister gjekk i valkampen langt i å love statleg støtte på 80 mill. NOK i eit spleiselag for å realisere Forestia sine planer om ein ny, klimavenleg returtrefabrikk i Solør i Innlandet.
Når kjem finansieringsstøtten til Forestia som vart lova i valkampen, slik at bygginga av denne viktige nye satsinga for ny grøn industri og sirkulærøkonomi i Noreg kan kome i gang?

Begrunnelse

Både Innlandet og Norge har stort behov for fleire nye, grøne arbeidsplassar og bedriftssatsingar. Forestia på Braskereidfoss i Solør i Innlandet har planer om å bygge ein ny, klimavennleg fabrikk som skal kunne ta imot og resirkulere tremateriale for å forsyne sin allereie eksisterande sponplateproduksjon med flis. Det vil vere eit stjerne-eksempel på kva type nye, grøne bedrifter vi treng i Noreg for å kutte klimautslepp, redusere materialforbruk og gå over til ein meir sirkulær økonomi. Forestia omsette for rett i underkant av 1 milliard NOK i 2021 og har ca. 250 tilsette. Den nye fabrikken er estimert å gi ca. 100 nye arbeidsplasser.
I valgkampen var både noverande statsminister Støre og noverande finansminister Vedum på besøk på fabrikken, og gjekk langt i å love at staten skal stille opp med betydeleg kontaktbidrag i eit spleiselag for å få fabrikken opp så snart Ap og Sp kom i regjering.
I Hurdalsplattformen står følgande:

"Regjeringen vil legge til rette for at det blir bygd anlegg for gjenvinning av brukt tre materiale fra bygg som sikrer at materialet kan brukes til nye industriprodukt for å sikre økt sysselsetting og verdiskapning."

Representantar for regjeringspartia har i media i Innlandet forklart at denne formuleringa siktar til Forestia sine planer på Braskereidfoss. Fylkesleiar i Innlandet Sp, stortingsrepresentant Per Martin Sandtræen, har i lokale media informert om at styrkinga av Innovasjon Norge og SIVA sine budsjett med 100 mill. NOK i 2022 er gjort for å kunne få til ny returtrefabrikk på Forestia, som krev eit anslått statleg bidrag på 80 mill. NOK.
Fabrikksjef Espen Svenneby sa i samband med Sandtræen sitt utspel om dette følgande:

"Alt ligger til rette på Braskereidfoss med et stort miljøvennlig prosjekt, privat kapital og kunnskap. Tilliten til regjeringen vil forsvinne om den ikke leverer."

I morgon skriv vi april 2022, og vinter held på å gå over til vår. Dei kraftfulle signala og lovnadene frå valkampen er enno ikkje følgde opp. Samtidig er behovet for å få fortgang i nye grøne industriprosjekt og å kutte klimautslepp stadig meir presserande. Når kjem pengane regjeringa har lova til Forestia - kvifor dreg dette ut når signala var så klare i valkampen, og nødvendige ekstra løyvingar kom på plass i budsjettet for 2022.

Jan Christian Vestre (A)

Svar

Jan Christian Vestre: Takk for spørsmålet. Eg er oppteken av moglegheitene som ligg i næringsverksemd med utgangspunkt i sirkulærøkonomi og ombruk av råvarer. Ombruk av tre er eit døme på slik verksemd. Samstundes er dette eit arbeid som er omfattande og noko vi må sjå på innanfor ein samla innsats i arbeidet med å skape fleire grøne og lønsame arbeidsplassar.
Regjeringa satsar tydeleg på grøn omstilling og tiltak for reduserte klimagassutslepp. Grøn plattform vert vidareført og styrkt i 2022. Plattforma tilbyr stønad til store, fleirårige prosjekt der ein ser heile løpet frå forsking til marknadsintroduksjon i samanheng. Målgruppa er bedrifter og forskingsinstitutt, og eit konsortium må stå bak søknadane. Auka ombruk av tre er sentralt i eitt av prosjekta som allereie har fått støtte.
I 2022 har regjeringa introdusert grøne vekstlån som eit nytt tilbod under Innovasjon Norge. Låneordninga skal premiere bedrifter og prosjekt som bidreg direkte til å realisera Noreg sitt mål om 55 pst. kutt i klimagassutslepp. EU sin taksonomi vert lagd til grunn for vurdering av klimagasseffekten for prosjekta. Gjennom samarbeid med det Europeiske Investeringsfondet, som forventast å kome på plass i løpet av året, vil Innovasjon Norge kunna ta større risiko og låneramma vil auke. Innovasjon Norge prioriterer generelt prosjekt som bidreg til grøn omstilling eller grøn konkurransekraft. Enova bidreg til å framskunde utviklinga av effektive og sirkulære verdikjeder i byggjenæringa ved å tilby støtte til prosjekt innanfor ombruk.
Regjeringa arbeider òg med etablering av Bionova, som skal leggje grunnlag for auka verdiskaping i biobaserte næringar knytt til mellom anna skogbruk og sirkulær bioøkonomi.
Regjeringa arbeider på brei front for å leggje til rette for vekst og nye lønsame arbeidsplassar innanfor industrien. Vi vil i løpet av våren leggje fram eit vegkart som syner korleis regjeringa i fellesskap vil arbeide for å realisera Hurdalsplattformen sine ambisjonar for eit grønt industriløft. Innsatsområda vil mellom anna vere større grøne prosjekt i eksisterande fastlandsindustri, som prosessindustrien, skog- og trenæringa og annan bioøkonomi. Det er eit arbeid som involverer fleire departement og som skal gje ei tydeleg retning for korleis vi skal arbeida saman framover for å oppnå raskare resultat.
Eg har òg sett høge mål for eksport, noko som vil vere viktig for å skape vekst i treindustrien. Gjennom initiativet «Hele Noreg eksporterer» som eg lanserte 10. mars 2022, har eg lagt fram eit krafttak for å styrkje eksportfremjearbeidet i Noreg. No skal styresmaktene, næringslivet og verkemiddelapparatet arbeide tett saman for å auke eksporten utanom olje og gass med 50 pst. innan 2030.
Eg vil òg syne til arbeidet til utvalget (skatteutvalet) som gjer ein heilskapleg gjennomgang av skattesystemet og som skal leggje fram rapporten sin hausten 2022. Utvalet er mellom anna bedd om å vurdere korleis riktigare miljøprising og andre økonomiske verkemiddel kan bidra til betre ressursutnytting, fremje klimavenlege investeringar, auke sirkulære produksjons- og forbruksmønster og stimulere til verdiskaping og sysselsetjing basert på sirkulære løysingar.
Spørsmålet om konkret støtte til Forestia må handsamast av det næringsretta verkemiddelapparatet. Nærings- og fiskeridepartementet kan ikkje vurdera enkelttildelingar i private kommersielle prosjekt. Det må vi overlate til verkemeddelaktørane slik som Innovasjon Norge. Me er kjende med at det er dialog mellom Innovasjon Norge og Forestia. Eg har tillit til at denne dialogen held fram i eit konstruktivt spor.