Skriftlig spørsmål fra Seher Aydar (R) til helse- og omsorgsministeren

Dokument nr. 15:1736 (2021-2022)
Innlevert: 31.03.2022
Sendt: 31.03.2022
Besvart: 19.04.2022 av helse- og omsorgsminister Ingvild Kjerkol

Seher Aydar (R)

Spørsmål

Seher Aydar (R): Synes statsråden der er akseptabelt at mennesker som får tannbehandling dekket av NAV får behandling etter lavere faglige standarder?

Begrunnelse

Nettavisen publiserte 30.3 en sak der en tannlege står fram og forteller at han, da han behandlet pasienter som skulle få utgiftene dekket av NAV ble instruert av NAVs rådgivende tannlege til å velge den billigste behandlingen, også når det innebar å trekke tenner som kunne vært reddet. Dette strider imot god praksis, som tilsier at en tann som kan reddes ikke trekkes. Tannlegen forteller også om han i flere tilfeller så seg nødt til å dekke kostnadene for behandlingen selv fordi det ikke kunne forsvares faglig og etisk å velge de løsningen NAV hadde valgt.
Tannlegen påpeker også i saken at disse pasientene i liten grad har tilgang på akuttbehandling, fordi de ikke kan behandles før de har papirene saksbehandlet fra NAV og kan møte med en rekvisisjon. Dermed opplevde denne tannlegen å ikke få dekket utgiftene i etterkant, når han utførte akutt behandling som ikke kunne vente pga. store smerter hos pasienten.
I Helsedirektoratets veileder for tannbehandling «God klinisk praksis i tannhelsetjenesten» står følgende: Hva som er god klinisk praksis i tannhelsetjenesten, er uavhengig av om pasienten betaler selv eller en annen part bidrar økonomisk til behandlingen.
I Hurdalsplattformen står det at regjeringen skal «sikre på en bedre måte at de som har rett til gratis offentlig tannhelse, få et riktig og godt tilbud.» vi vil derfor gjerne høre statsrådens vurdering av om NAVs praksis slik den beskrives i denne saken er i tråd med regjeringens ønske.

Ingvild Kjerkol (A)

Svar

Ingvild Kjerkol: Tannhelsetjenester er ofte svært dyre, og ikke alle kan ivareta sin egen tannhelse. Dette rammer de som har svakest økonomi i samfunnet. Regjeringen ønsker en gradvis utvidelse av den offentlige tannhelsetjenesten med mål om å likestille den med andre helsetjenester.
I dag bevilges det omkring 2 milliarder kroner hvert år til stønad til tannbehandling gjennom folketrygden, og om lag 500 000 personer mottar stønad til behandling hos tannlege eller tannpleier.
Barn får gratis tannbehandling i den offentlige tannhelsetjenesten, men som hovedregel må voksne betale utgiftene til tannbehandling selv. Imidlertid finnes det noen tilstander/tilfeller der folketrygden, via Helfo, dekker deler av utgiftene til behandling. I alt femten ulike vilkår er definert og omfatter ulike medfødte tilstander og lidelser, i tillegg til tannsykdommer, skader og ulykker.
Personer over 22 år og som ikke har rett til tannhelsetjenester iht. tannhelsetjenesteloven eller iht. budsjettvedtak fra Stortinget (innsatte, personer med ruslidelser eller 21 - 22 åringer), må selv oppsøke tannbehandling og i utgangspunktet betale for dette.
Personer som av ulike årsaker ikke har økonomi til å betale for egen tannbehandling, og som heller ikke har rettigheter etter annen lovgivning, kan søke om økonomisk stønad til å få utført nødvendig tannbehandling. Økonomisk stønad etter sosialtjenesteloven skal ytes og utmåles på bakgrunn av en konkret vurdering av den enkeltes helhetlige situasjon og faktiske behov. Som ledd i vurderingen av hjelpebehovet, skal NAV-kontoret foreta en konkret vurdering av hvilke utgifter som er nødvendige for å sikre tjenestemottaker et forsvarlig livsopphold. I den forbindelse utarbeider behandlende tannlege i samarbeid med pasienten et skriftlig behandlings- og kostnadsoverslag, hvor behandlingen som skal utføres må være nødvendig. Søknaden avgjøres av kommunene, etter en anbefaling av NAVs rådgivende tannlege. Til grunn for vurderingene ligger vurdering av hva som er å anse som nødvendig tannbehandling etter gjeldende faglige og forsvarlige anbefalinger og iht. Helsedirektoratets nasjonale faglige råd og nasjonal veileder God klinisk praksis i tannhelsetjenesten.
Det er fri prisfastsetting i den private tannhelsetjenesten, noe som innebærer prisforskjeller mellom ulike tannleger. Videre kan det være slik at noen tannleger ønsker å gjennomføre mer avansert behandling enn det som ansees som nødvendig tannbehandling. Det er imidlertid kun nødvendig tannbehandling i tråd med gjeldende faglige anbefalinger som kan dekkes.