Skriftlig spørsmål fra Silje Hjemdal (FrP) til helse- og omsorgsministeren

Dokument nr. 15:1741 (2021-2022)
Innlevert: 31.03.2022
Sendt: 01.04.2022
Besvart: 20.04.2022 av helse- og omsorgsminister Ingvild Kjerkol

Silje Hjemdal (FrP)

Spørsmål

Silje Hjemdal (FrP): Vil helseministeren ta bekymringene på alvor og se på mulighetene for å styrke barns sikkerhet for eksempel gjennom endringer i lovverket?

Begrunnelse

I en lengre artikkel 31.03 i Bergens Tidende beskrives problemet med at flere ikke møter til helsekontroll og tannlege. For barna som uteblir kan det bety store konsekvenser, og noen av eksemplene grusomme. Det vises til at dagens regelverk er mangelfullt og at dette kan bidra til at utsatte barn ikke oppdages.
Nå etterlyses en styrking av sikkerhetsnettet rundt barn og unge.
Helseminister, Ingvild Kjerkol (Ap), har etter hva spørsmålsstiller kan se, ikke svart på hva hun og regjeringen evt. vil gjøre for å styrke disse barnas sikkerhet.
https://www.bt.no/nyheter/lokalt/i/nW76XL/etterlyste-lovendring-for-seks-aar-sidan-vi-ser-gong-paa-gong-at-barn

Ingvild Kjerkol (A)

Svar

Ingvild Kjerkol: Historien som er omtalt i Bergens Tidende gjør inntrykk. I likhet med representant Hjemdal er jeg opptatt av at barn og unge skal få den helsehjelpen de har behov for og krav på, og at de skal ha gode oppvekstsvilkår. Barn og unge er også et av satsingsområdene til regjeringen.
Kommunen der barnet bor eller midlertidig oppholder seg har plikt til å tilby nødvendig helse-hjelp, også i form av helsekontroller. Helsehjelp kan som hovedregel bare gis med pasientens samtykke. For barn under 16 år er hovedregelen at foreldre har rett til å samtykke til helsehjelp. Foreldrene plikter å medvirke til at barnet deltar i helsekontroller. Konsultasjoner på helsestasjonen og i skolehelsetjenesten er likevel som annen helsehjelp, basert på at pasienten møter frivillig.
Jeg er opptatt av at helsetjenestens tilbud fortsatt skal være frivillig. Det er viktig for å bevare tilliten til tjenesten. Det er samtidig svært viktig at tjenesten arbeider for at barna skal få oppfylt sin rett til helsekontroll.
Det kan være flere grunner til at foreldre ikke møter til kontroll ved helsestasjons- eller skolehelsetjenesten. At foreldrene ikke sørger for at barnet møter til helsekontroller trenger ikke å bety at det utsettes for omsorgssvikt eller at det ikke får nødvendig behandling og oppfølging når det er sykt eller skadet. Helsepersonell skal likevel i sitt arbeid være oppmerksom på forhold som krever ekstra oppfølging eller tiltak fra andre deler av hjelpeapparatet. Helsedirektoratet har utarbeidet Nasjonal faglig retningslinje for helsestasjons- og skolehelsetjenesten, med sterke anbefalinger om at tjenesten har rutiner for å følge opp barn som ikke møter til kontroll. Samme retningslinje har også sterke anbefalinger om hvordan en bør gå frem når en skal observere mulige fysiske og psykiske tegn til mistrivsel, vold, overgrep og omsorgssvikt.
Med virkning fra 1. januar 2018 har kommunen, de regionale helseforetakene og fylkes-kommunen fått et lovpålagt ansvar for å forebygge, avdekke og avverge vold og seksuelle overgrep. Det vises til helse- og omsorgstjenesteloven § 3-3 a, spesialisthelsetjenesteloven § 2-1 f og tannhelsetjenesteloven § 1-3 c. Kommunen, de regionale helseforetakene og fylkeskommunen skal i henhold til loven ha særlig oppmerksomhet rettet mot at pasienter og brukere kan være utsatt for, eller kan stå i fare for å bli utsatt for, vold eller seksuelle overgrep. De har en plikt til å legge til rette for at helse- og omsorgstjenesten og tannhelse-tjenesten er i stand til å forebygge, avdekke og avverge vold og seksuelle overgrep. Ansvaret innebærer blant annet å sørge for at helse- og omsorgstjenesten og tannhelsetjenesten organiseres på en slik måte at tjenesteyterne blir i stand til å forebygge, avdekke og avverge vold og seksuelle overgrep. Ledelsens ansvar for å tilrettelegge tjenesten på en slik måte gjelder uavhengig av om tjenesten ytes av f.eks. den ansvarlige kommunen selv eller av andre offentlige og private tjenesteytere som den aktuelle kommunen inngår avtale med. Identifisering av personer som kan stå i fare for å bli utsatt for vold eller overgrep, samt tidlig intervensjon, vil være viktig arbeid i så måte.
Den offentlige tannhelsetjenesten har ansvar for å gi et oppsøkende tilbud til barn og unge, og barn og unge har rett til nødvendig tannhelsehjelp i den fylkeskommunen der de bor eller oppholder seg. Helsedirektoratet har utarbeidet Nasjonal faglig retningslinje – Tannhelse-tjenester til barn og unge 0 – 20 år, med en sterk anbefaling om hvordan en gå frem hvis barn ikke møter til avtalt time. Det dreier seg om forhold som å bygge gode relasjoner til foresatte, og legge til rette for barn og unge som har opplevd barnemishandling, seksuelle overgrep, omsorgssvikt eller har tannbehandlingsangst. Retningslinjen inneholder videre forslag til rutiner for oppfølging av barn og unge som ikke møter, som påminnelser, vurdere bekymringsmelding til barnevernet og meldeplikten til barnevernet der det er grunn til å tro at barnet blir eller vil bli mishandlet, utsatt for overgrep eller for alvorlig omsorgssvikt.
Flere offentlige utredninger og tilsyn har vist at de ulike velferdstjenestene i mange saker ikke har samarbeidet godt nok. Det er foretatt endringer i flere helse- og velferdslover hvor formålet med endringene er å styrke oppfølgingen av utsatte barn og unge og deres familier gjennom økt samarbeid mellom velferdstjenestene. Helsedirektoratet har fått ansvar for, i samarbeid med Arbeids- og velferdedirektoratet og Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet, å utarbeide en veileder til lovbestemmelsene.
Det er behov for å styrke innsatsen mot vold, overgrep og omsorgssvikt mot barn. Regjeringen har i Hurdalsplattformen varslet at vi skal legge fram en ny opptrappingsplan mot vold og overgrep mot barn og vold i nære relasjoner.