Skriftlig spørsmål fra Lan Marie Nguyen Berg (MDG) til forsknings- og høyere utdanningsministeren

Dokument nr. 15:1755 (2021-2022)
Innlevert: 01.04.2022
Sendt: 04.04.2022
Besvart: 21.04.2022 av forsknings- og høyere utdanningsminister Ola Borten Moe

Lan Marie Nguyen Berg (MDG)

Spørsmål

Lan Marie Nguyen Berg (MDG): Det er stort for flere studentboliger i et brennhett leiemarked, og Norsk studentorganisasjon(NSO) sin nye undersøkelse viser at en student som leier en gjennomsnittlig bolig i Norge har ca. 1000 kr å leve for etter leieutgifter, og det er som oftest uten at strømutgifter er inkludert i regnestykket.
Vil regjeringen bevilge mer midler til økt studiestøtte samt bygging og rehabilitering av flere studentboliger for neste års statsbudsjett slik at studentene i fremtiden kan få en mer forutsigbar og økonomisk trygg studietid?

Begrunnelse

24.3.2022 kom en ny rapport fra NSO som viser at en vanlig student har igjen rundt en tusenlapp etter studiestøtten, om de skal leie en gjennomsnittlig bolig i Norge. Det haster derfor å få bygget flere studentboliger raskt samtidig som vi ivaretar boligene vi allerede har, slik at veksten i studentboliger ikke kontinuerlig stagnerer fordi man kun bygger og river boliger. For i dag er den eneste årlige faste støtten som gis fra statens tilskudd for boliger til samskipnadene for nye studentboliger. Bygger vi nytt samtidig som vi rehabiliterer kan vi få en bedre effekt for klima og bærekraft samtidig som vi øker det samlede antallet studentboliger. MDG bevilger blant annet 215 millioner mer enn regjeringen til studentboliger, som inkluderer 50 friske millioner i vårt alternative statsbudsjett til rehabilitering av studentboliger fordi vi ønsker å tilrettelegge for at samskipnadene enklere kan ta vare på boligene de allerede eier. Vi mener dagens ordning fra regjeringen som premierer en bruk-og-kast mentalitet hvor samskipnadene kun får statlig støtte om de bygger nytt er uklok ressursbruk, da det ofte gjør det mest gunstig for samskipnadene å rive og bygge nytt fremfor å rehabilitere.
Regjeringen ga heller ikke økt studiestøtte til studentene for årets statsbudsjett, selv om 7 av 10 studenter sier at de er helt avhengige av jobb for å kunne overleve økonomisk i studietiden. I tillegg jobber norske studenter langt mer enn sine svenske og danske motparter for å få økonomien til å gå rundt hver måned. På 90-tallet lå studiestøtten på ca. 1.6 G, mens den i dag ligger på 1.2 G. Det tilsier at mange av de som er foreldre til dagens studenter fikk 40 000 flere kroner i året når de var studenter om man går ut fra dagens pengekurs. Studenter som ikke arbeider svært mye ved siden av studiene lever i dag under fattigdomsgrensa og i et enda tøffere bolig- og leiemarked enn deres foreldre opplevde. Dette gjør studietiden mindre romslig og langt mer økonomisk uforutsigbar, som blant annet kan føre til psykisk uhelse og dårligere resultater på studiet. MDG ga derfor rundt 500 millioner for å øke studiestøtten for vårt alternative statsbudsjett for 2022 slik at vi kan gi studentene en skikkelig økning i opptrappingen til 1.5 G i studiestøtte i løpet av denne stortingsperioden.

Ola Borten Moe (Sp)

Svar

Ola Borten Moe: Å sørge for at det finnes god tilgang på trygge og rimelige boliger for studenter over hele landet, er noe av det viktigste vi kan gjøre for studentøkonomien. For de aller fleste studenter er husleien den største enkeltutgiften. I år tildeler vi 413 millioner kroner til studentsamskipnadene til bygging av nye studentboliger. I år har vi tildelt flest midler til studentboliger i Nord-Norge, men også studentboligprosjekter i sør, øst og vest har fått store tilskuddsbeløp.
Det er studentsamskipnadene selv som har ansvaret for å passe på at studentboligene de forvalter vedlikeholdes på en god måte. Derfor er tilskudd til studentboliger innrettet mot bygging av nye boliger. Regjeringen vil få opp tempoet i byggingen av studentboliger, og på sikt er målet 3000 nye studentboliger i året. Flere rimelige studentboliger i regi av studentsamskipnadene vil også bidra til lavere leiepriser for de studentene som leier bolig i det private markedet.
Jeg vil påpeke at det ikke bare er studentsamskipnadene det står på når det handler om å realisere studentboliger. Vertskommuner har et særskilt ansvar for å legge til rette for studentboligbygging. Mange kommuner bruker alt for lang tid på å godkjenne nye studentboliger og pålegger studentsamskipnadene fordyrende rekkefølgekrav som bidrar til å skyve kostnadene videre på studentene. I verste fall lar ikke boligene seg lenger realisere innenfor kostnadsrammen. I Oslo ventet for eksempel et studentboligprosjekt med 460 studentboliger på godkjenning fra kommunen nesten tre år er etter at søknaden ble sendt. Det er uholdbart. Jeg vil vurdere å invitere kommuner som ligger langt bak på saksbehandling av studentboliger til et møte om dette problemet, slik at vi kan sikre raskere realisering av nye studentboligprosjekter i hele landet.
Som representanten er kjent med har studenter i Norge tilgang til en god, universell utdanningsstøtteordning som er uavhengig av bakgrunn og foreldrenes inntekt. Samtidig er studentene nå en mer sammensatt gruppe enn tidligere. Snittalderen til en student har økt til 29 år, flere studerer på deltid, og én av fire studenter har barn.
Utdanningsstøtten er lagt opp slik at den gir studenter mulighet til å jobbe ved siden av studiene. I gjennomsnitt jobber en fulltidsstudent 8,7 timer i uken, og dette har holdt seg relativt stabilt over mange år. Flere studier har vist at studenter med jobb gjør det faglig bedre enn studenter uten jobb, og den foregående Eurostudent-undersøkelsen viste at fulltidsstudenter kan jobbe i inntil 10 timer i uken uten at de selv mener det går ut over studiene. At studenter jobber ved siden av studiene, mener jeg er en styrke når de skal ut i arbeidslivet, og ikke et problem slik det fremstilles av representanten.
I tillegg til ordinær støtte har studentene i år fått tilbud om et eget strømstipend på 3 000 kroner, som bidrar til å dekke økte kostnader. Regjeringens generelle ordning for strømstøtte til husstander skiller ikke mellom studenter og andre, og vil også bidra i økonomien for studenter med dyre strømregninger.
Regjeringen kommer til å fortsette å forbedre studiestøtteordningen, men prioriteringen vil være rettet mot de studentene som trenger det mest, som for eksempel studenter med små barn.