Skriftlig spørsmål fra Andreas Sjalg Unneland (SV) til justis- og beredskapsministeren

Dokument nr. 15:1758 (2021-2022)
Innlevert: 01.04.2022
Sendt: 04.04.2022
Besvart: 07.04.2022 av justis- og beredskapsminister Emilie Mehl

Andreas Sjalg Unneland (SV)

Spørsmål

Andreas Sjalg Unneland (SV): I dag kan politiet skrive ut store bøter, de kan bortvise folk, og de kan konfiskere eiendeler, men de kan ikke ilegge omvendt voldsalarm når det er brudd på besøksforbud. Den forrige regjeringen sendte på høring forslag om å utvide ordningen med omvendt voldsalarm. Fremdeles ligger saken hos Justisdepartementet.
Når kommer justisministeren til Stortinget med et lovforslag for å sikre økt bruk av omvendt voldsalarm?

Begrunnelse

I løpet av de siste åtte årene er det registrert over 25 000 saker om mishandling i nære relasjoner. I samme tidsrom er ordningen med omvendt voldsalarm kun benyttet 65 ganger. Omvendt voldsalarm øker sikkerheten for utsatte voldsofre og medfører at voldsoffer slipper å være den som må ta belastningen med å bære voldsalarm. Voldsofre er frustrerte over at ordningen ikke er mer utbredt. Denne frustrasjonen deler SV.
Omvendt voldsalarm øker sikkerheten for utsatte voldsofre og medfører at voldsoffer slipper å være den som må ta belastningen med å bære voldsalarm. Det jobbes for tiden med et forslag om å åpne for bruk av omvendt voldsalarm ved brudd på besøksforbud. Den 2. februar i år sa justisministeren i Stortinget, på et spørsmål fra SV om når et slikt lovforslag kommer," at et lovforslag er på trappene".
Ministeren uttalte for to måneder siden at “dette jobber jeg med, og jeg har vært opptatt av å følge opp dette siden vi kom inn i regjering.“
SV er utålmodige, og ofrene er utålmodige. Omvendt voldsalarm kan redde liv og er viktig for tryggheten til voldsofre. Derfor etterlyses det en tydeligere avklaring på når regjeringen kommer til stortinget med et forslag.

Emilie Mehl (Sp)

Svar

Emilie Mehl: Jeg er opptatt av gode ordninger som ivaretar fornærmedes behov og krav på beskyttelse. Tiltak som kan hindre vold mot barn og vold i nære relasjoner er høyt prioritert i regjeringen. En hjemmel i straffeprosessloven som gjør det mulig å ilegge elektronisk kontroll (såkalt omvendt voldsalarm) ved brudd på besøksforbud har gode grunner for seg. Dette vil medføre at fornærmede kan få slik beskyttelse på et tidligere tidspunkt, uten å vente på at domstolene tar stilling til spørsmålet. Etter mitt skjønn er det riktig at ulemper knyttet til voldsalarmen bæres av den som er pålagt besøksforbudet, ikke den som besøksforbudet skal beskytte.
Omvendt voldsalarm er etter sin art først og fremst et tiltak som skal sørge for at det underliggende besøksforbudet overholdes. Det er imidlertid et inngripende tiltak, og det reiser spørsmål knyttet til bevegelsesfriheten som er beskyttet i Grunnloven og den europeiske menneskerettskonvensjon (EMK). Å bli pålagt elektronisk kontroll innebærer også begrensninger i vedkommendes livsutfoldelse. Dette må balanseres opp mot fornærmedes behov for trygghet og sikkerhet.
Et forslag om omvendt voldsalarm i disse sakene har som kjent vært på høring. Jeg er glad for at mange aktører har gitt viktige bidrag til det videre lovarbeidet. Jeg må vurdere høringsinstansenes innspill nærmere før jeg kan komme tilbake til Stortinget med et lovforslag om omvendt voldsalarm ved brudd på besøksforbud. Det er for tidlig å si noe mer konkret om når et slikt lovforslag kan fremmes.