Skriftlig spørsmål fra Kathy Lie (SV) til kultur- og likestillingsministeren

Dokument nr. 15:1759 (2021-2022)
Innlevert: 01.04.2022
Sendt: 04.04.2022
Besvart: 19.04.2022 av kultur- og likestillingsminister Anette Trettebergstuen

Kathy Lie (SV)

Spørsmål

Kathy Lie (SV): Søknadsportalen for å søke kompensasjon for inntektstap grunnet Covid -19 er nå åpnet, men vekstbedrifter som billettselskapene opplever at perioden det skal beregnes inntektstap i forhold til gjør at de ikke får nytte av ordningen.
Vil statsråden se på utformingen av beregningsmodellen for å vise til inntektstap og vurdere om det finnes andre mer hensiktsmessige måter å beregne reelt inntektstap som billettselskapene kan benytte seg av?

Begrunnelse

I den forrige kompensasjonsordningen for kulturbransjen med underleverandører var billettleverandører eksplisitt utelatt fra forskriften.
Billettleverandørene utgjør en helt nødvendig infrastruktur i verdikjeden mellom publikum og arrangør, og syv av de norske billettleverandørene gikk i vinter sammen om et initiativ overfor politisk ledelse i kulturdepartementet for å få kompensasjonsordningen for perioden november til februar til også å omfatte denne bransjen.
19. januar i år ble selskapene varslet av statssekretær Odin Adelsten Aunan Bohmann om at billettleverandørene ville bli innbefattet i den nye forskriften, og da denne ble lagt fram i mars var disse innbefattet.
Ordningen er imidlertid innrettet slik at omsetningen selskapene kan dokumentere i kompensasjonsperioden skal måles opp mot et gjennomsnitt for de samme periodene i årene 2017 til 2019, og deretter multipliseres med 0,7.
På spørsmål om ikke noen av de andre beregningskriteriene treffer billettselskapene svarer blant annet Tickettco:

«Billettselskapene har et litt annet utgangspunkt enn arrangører da vi ikke kan vise til ett eller et fåtall arrangement som er blitt avlyst. For oss er mengden arrangementer så stor (og inntektene våre fra hvert av disse tilsvarende beskjeden) at det eneste vi kan måles på er omsetningen vår som så må måles opp mot et sammenligningsgrunnlag».

De fleste av de norske billettselskapene er typiske vekstbedrifter, og resultatet av denne beregningsmodellen er dermed at de i realiteten ikke vil være berettiget noen kompensasjon da årene 2017 og 2018 trekker ned beregningsgrunnlaget.
At en vekstbedrift i 2022 skal bli kompensert for et omsetningstap vinteren 2021/22 som baserer seg på sammenligninger helt tilbake til 2017 er svært uheldig, og åpenbart i strid med intensjonen for ordningen.

Anette Trettebergstuen (A)

Svar

Anette Trettebergstuen: Regjeringa anerkjenner at billettselskapene er en viktig del av næringskjeden i kultursektoren. Derfor var det viktig for oss å forbedre kompensasjonsordninga slik at billettselskapene har mulighet til å søke om kompensasjon som underleverandør. Dette var sterkt ønsket av sektoren og billettselskapene selv.
Kompensasjonsordninga beregner kompensasjon basert på tapte inntekter fra konkrete arrangementer multiplisert med 0,7. Med tapte inntekter menes differansen mellom inntekter fra arrangementet det søkes kompensasjon for, og gjennomsnittet av inntekter fra tilsvarende eller sammenlignbare kulturarrangementer avholdt i samme periode i 2017-2019. Det er altså ikke omsetningen i selskapet som skal multipliseres med 0.7, men tapte inntekter fra konkrete kulturarrangementer. At ordninga skal kompensere for tap knyttet til kulturarrangementer følger av Stortingets beslutning.
Det er i tillegg slik at søkerne må ha hatt et omsetningstap i selskapet på minst 30 prosent sammenligna med en normalsituasjon. Dette kravet gjelder for alle, ikke bare billettselskapene. Sist gang vi var i en normalsituasjon var før pandemien brøt ut. Omsetningstapet beregnes derfor på grunnlag av gjennomsnittlig omsetning i samme måned som det søkes om kompensasjon for, i 2017-2019. Kultursektoren har gitt uttrykk for at svingningene i økonomien i sektoren gjør at det ikke er tilstrekkelig å sammenligne med omsetning i ett sammenligningsår, for eksempel 2019. Med bakgrunn i innspillene fra sektoren la vi inn tilsvarende periode i tre år, i stedet for ett. Kravet til omsetningstap er for øvrig ikke unikt i kompensasjonsordningen for kultursektoren. Flere av regjeringens andre ordninger, for eksempel den generelle kompensasjonsordninga for næringslivet, har samme eller lignende vilkår.
Vi har tilpasset forskriften slik at foretak som er opprettet fra 2017 og fremover skal kunne benytte seg av ordningen, selv om de ikke hadde omsetning tilbake i 2017. Er et selskap for eksempel opprettet juni 2017, skal de kun sammenligne omsetning i januar 2022 med omsetning i januar 2018 og 2019. Dersom selskapet er opprettet etter 31. desember 2018 kan søker velge om hen vil sammenligne januar 2022 med januar 2019, eller gjennomsnittet av januar og februar 2020. Dersom selskapet ble etablert etter 1. januar 2020 og ikke har relevant omsetning i januar og februar 2020, kan budsjett i kompensasjonsperioden i 2022 brukes som grunnlag for å beregne omsetning.