Begrunnelse

I februar kom riksadvokatens rapport om tvangsmiddelbruk i mindre alvorlige narkotikasaker. Den dokumenterer og slår fast at politiet har begått systematiske lovbrudd og ulovlige ransakelser. Dette er svært alvorlig, og det er brudd på enkeltpersoners menneskerettigheter. Riksadvokaten sier selv at «Påtalemyndigheten – og domstolene der de involveres – har på dette området et særlig ansvar for at tvangsmiddelbruken skjer i overensstemmelse med norsk lov. Vår oppmerksomhet om tvangsmiddelbruken i disse sakstypene har gjennom årene ikke vært god nok. Dette må og skal forbedres.»
Venstre har lenge etterspurt en beklagelse på vegne av regjeringen for urett som har blitt gjort mot mennesker i Norge i alt for mange år. Den 17. mars beklaget statssekretær Erik Sandsmark Idsøe overfor de som har blitt utsatt for feil, men i Stortinget 30. mars ble Justisministeren spurt om hun stilte seg bak sin egen statssekretær, og ønsket å beklage på vegne av regjeringen. Det gjorde hun ikke, på opptil flere forsøk. I dagene etter har statsråden på spørsmål fra blant annet Dagbladet, NRK, Aftenposten og Rett24 konsekvent unnlatt å beklage.
Dette kan tyde på at justisministeren ikke stiller seg bak sin egen statssekretær. Når justisministeren ikke vil avklare hva som er Justisdepartementets holdning i denne saken, ettersom det sies to forskjellige ting, er det nødvendig å be statsministeren avklare hva som er regjeringens holdning i denne saken. Om regjeringen beklager overfor disse menneskene eller ikke.
Det ville betydd mye for alle de flere tusen menneskene som har blitt utsatt for ulovlig ransakelser i mange år å få en anerkjennelse i form av en beklagelse fra regjeringen. Folket har rett til å vite om statssekretæren fra Justisdepartementets beklagelse var på vegne at departementet var reell eller ikke. Justisministerens gjentatte unngående svar på dette bidrar til et inntrykk av at den beklagelsen ikke var nettopp det.