Skriftlig spørsmål fra Birgit Oline Kjerstad (SV) til klima- og miljøministeren

Dokument nr. 15:1768 (2021-2022)
Innlevert: 03.04.2022
Sendt: 04.04.2022
Besvart: 19.04.2022 av klima- og miljøminister Espen Barth Eide

Birgit Oline Kjerstad (SV)

Spørsmål

Birgit Oline Kjerstad (SV): Ein forskningsrapport fra Norsk institutt for naturforskning (NINA) viser at 38 % av borna i Norge var mindre ute 10 måneder inn i koronapandemien, medan 15 % av borna var meir ute.
Kva tiltak vil statsråden iverksette for å stimulere til auka uteaktivitet blant norske barn?

Begrunnelse

I friluftslivsmeldinga (Meld.st. 18 (2015-2016)) er det fastslått som eitt av to nasjonale mål at «Naturen skal i større grad brukes som læringsarena og aktivitetsområde for barn og unge». Dette er fylgt opp med brei omtale av friluftslivet si sterke forankring og tydning i det norske samfunn, og konkretisert i Handlingsplan for friluftsliv (2018).
Stikk i strid med nasjonale mål viser no ei undersøking utført av Norsk institutt for naturforskning (NINA) NINA Brage: Barn og unges organiserte friluftsliv. Hva fremmer gode opplevelser og varig deltagelse? at 10 månader inn i pandemien brukte 38 % av barna mindre tid på uteleik i fylgje foreldra. På den andre sida rapporterte 15 % at borna brukte meir tid ute. Dette viser dramatiske endringar; nedgang i utetid for nesten 4 av 10, og auka forskjellar mellom barn i kor mykje dei er ute og leikar.
Handlingsplanen for friluftsliv tek ikkje høgde for denne og andre erfaringar om endringar i friluftslivet som fylgje av pandemien. Handlingsplanen speglar heller ikkje nye tiltak og prioriteringar i denne regjeringa sin friluftslivspolitikk. Det kan difor vere nærliggande at regjeringa reviderer handlingsplanen for friluftsliv mellom anna som eit ledd i arbeidet med å gripe tak i utfordringane med redusert uteaktivitet mellom barn og unge.
At det no vil kome mange unge flyktningar i samband med krigen i Ukraina, er også eit argument for å oppdatere handlingsplanane. Det same gjeld arbeidet med å betre den psykiske helsa til born og unge. Å kome seg ut i naturen i lag med andre er ein god arena for å bygge venskap, mestre og få positive opplevingar som er med å gir livsglede og livsmot.

Espen Barth Eide (A)

Svar

Espen Barth Eide: Å legge til rette for en høy deltakelse i friluftsliv og fysisk aktivitet er prioritert av regjeringen, og barn og unge er blant de gruppene som er høyest prioritert. Friluftsliv og utelek gir fysisk aktivitet og miljøforandring, og kunnskap og et forhold til natur. I tillegg stimulerer friluftsliv barn og unges fantasi, kreativitet og nysgjerrighet, og det fremmer fysiske egenskaper som god motorikk og bevegelighet. Friluftsliv er generelt en viktig kilde til god helse. Det å være fysisk aktiv i naturomgivelser er en viktig del av oppveksten for svært mange barn, og vi ønsker at flest mulig barn og unge skal få oppleve friluftsliv regelmessig. Forsking viser også at barn og unge som får erfaring med friluftsliv, vil utøve friluftsliv også som voksne. Dermed kan friluftsliv bli en kilde til helse og livskvalitet gjennom hele livet.
Under pandemien så vi en økning i antall som drev med friluftsliv i befolkningen, men det kan synes som at dette i første rekke gjaldt den voksne delen av befolkningen. Det er viktig at nedgangen i friluftsliv og utelek blant barn og unge ikke blir en ny normal, men at aktiviteten tar seg opp igjen, nå som pandemien i hovedsak er over.
Under pandemien måtte mange aktiviteter bli gjennomført med redusert deltakelse og/eller med andre begrensninger, slik at aktivitetenes fulle potensial for deltakelse ikke ble realisert. En del populære tiltak ble også avlyst. Nå som ulike aktivitetstiltak kan gjennomføres som normalt, vil forhåpentligvis aktiviteten blant barn og unge øke igjen. De organiserte aktivitetene gir ikke bare fysisk aktivitet når de gjennomføres. Like viktig er at de gir kunnskap, ferdigheter og lyst til å utøve friluftsliv på egen hånd senere.
Klima- og miljødepartementet forvalter flere tilskuddsordninger til friluftslivsaktivitet. Dette er tilskuddsordningene «Friluftslivsaktivitet» og «Friluftslivsaktivitet for personer med innvandrerbakgrunn». I begge ordningene er barn og unge prioritert. Disse tilskuddsordningene finansierer en rekke aktivitetstiltak for barn og unge, og vil bidra til å øke den fysiske aktiviteten i denne aldergruppen, ikke minst nå som pandemien er over og aktiviteter igjen kan gjennomføres som normalt.
Gjennom spillemidlene bevilges det betydelige midler til friluftslivsaktivitet for barn og unge. Også disse midlene vil være viktige for å øke deltakelsen i friluftsliv og uteaktivitet for denne aldersgruppen.
I tillegg til tilskuddene til friluftslivsaktivitet, er god tilrettelegging av uteområder og friluftslivsområder viktig for en høy aktivitet. Gjennom spillemidlene gis det årlig mye midler til ulike typer nærmiljøanlegg, i tillegg til en rekke typer friluftslivsanlegg, der ikke minst stier og turveger får mye midler. Nærmiljøanlegg er særlig mye brukt av barn og unge, og bidrar til aktivitet i denne aldersgruppen.
Gjennom ordningen bevaring av viktige friluftslivsområder gjennom sikring blir årlig mellom 20 og 40 friluftslivsområder varig sikret, der de aller fleste områdene er nærmiljøområder, som i stor grad brukes av barn, unge og barnefamilier.
På denne bakgrunn vil regjeringen gjennom ulike virkemidler bidra til å øke barn og unges uteaktivitet.