Skriftlig spørsmål fra Sofie Marhaug (R) til olje- og energiministeren

Dokument nr. 15:1770 (2021-2022)
Innlevert: 03.04.2022
Sendt: 04.04.2022
Besvart: 15.04.2022 av olje- og energiminister Terje Aasland

Sofie Marhaug (R)

Spørsmål

Sofie Marhaug (R): Statsråden skriver i svar på spørsmål knyttet til ny nettleiemodell til representanten Bjørlo 30. mars at formålet med det som kalles effektbaserte tariffer er at disse skal bidra til å jevne ut strømforbruket.
Har statsråden dokumentasjon på at effektbaserte tariffer i større grad enn et tidsdifferensiert energiledd bidrar til å jevne ut strømforbruket?

Begrunnelse

Det har vært og er fortsatt uenighet om modell for ny nettleie. De 29 organisasjonene og nettselskapene som har levert et omforent forslag til ny nettleiemodell til statsråd Terje Lien Aasland er enig med statsråden i det overordnede målet om nettariffer som skal bidra til å jevne ut strømforbruket, slik at kapasiteten i strømnettet utnyttes bedre, og nettinvesteringer og naturinngrep ikke blir større enn nødvendig. Der hvor disse aktørene er uenig med statsråden er om denne målsettingen best kan oppnås med et høyt fastledd som skal differensieres på grunnlag av kundens etterspørsel etter effekt.
NVE og RME har en svært teoretisk tilnærming til innføring av nye nettariffer. Denne teoretiske tilnærmingen til nye nettariffer er mye av årsaken til at NVE i høringene i 2018 og 2020 fikk tilnærmet null støtte for sine forslag. I høringen i 2018 var det 84 av 87 høringsinstanser som avviste NVE sitt forslag om effekttariffer basert på abonnert effekt som tariffmodell. Motstanden i 2020 var nesten tilsvarende stor, men vanskeligere å tallfeste da det som da ble foreslått i større grad var et rammeverk hvor ulike aktører hadde forskjellig syn på de ulike delene av forslaget.
Den anbefalingen som ble gitt OED i september 2020 og som ble vedtatt av tidligere olje- og energiminister Tina Bru den 11. juni 2021 har aldri vært sendt på en høring. Men mange av elementene som ble avvist i høringene i 2018 og 2020 er fortsatt en del av den forskriften som ble vedtatt av Tina Bru.
De 29 aktørene som har levert en anbefaling til OED mener det viktigste kriteriet må være at nye nettariffer er enkle og forståelige for strømkundene. Organisasjonene og nettselskapene mener det et stort behov for mer kunnskap om hvordan den enkelte strømkunde vil motta, forstå og reagere på flere og ulike prissignalene i en ny nettleiemodell. Det er ikke modellen i seg selv, men endret atferd hos strømkundene som kan gi bedre utnyttelse av nettet og reduserte nettinvesteringer.

Terje Aasland (A)

Svar

Terje Aasland: Etter ny forskrift som trer i kraft 1. juli 2022 kan inntektene fra energileddet maksimalt utgjøre 50 prosent av nettselskapenes inntekter fra hver kundegruppe. Dette gir nettselskapene mulighet til å sette prisen kundene betaler per kWh (energileddet) betydelig høyere enn den faktiske kostnaden ved å overføre en ekstra kWh gjennom strømnettet. Det er også åpnet for at nettselskapene kan tidsdifferensiere dette energileddet.
Høye energiledd gir strømkundene et prissignal om at forbruk av energi har stor betydning for kostnadene knyttet til strømnettet, men det er behovet for kapasitet som er den viktigste kostnadsdriveren. Prinsippet om at nettleien fordeler en større andel av kostnadene etter kapasitet, slik den nye forskriften legger opp til, har ifølge Reguleringsmyndigheten for energi (RME) blitt anbefalt av både forskere og internasjonale organisasjoner. RME viser til eksempler på relevante rapporter: Tim Schittekatte og Leonardo Meeus, Limits of traditional network tariff design and options to move beyond (2018), European Distribution System Operators for Smart Grids, Adapting distribution network tariffs to a decentralised energy future (2015), CEER, Electricity Distribution Network Tariffs: CEER Guidelines of Good Practice (2017).
Ny teknologi muliggjør automatisk tilpassing til prisendringer. For drift av strømnettet er det en fordel at endring av forbruk ikke gjøres på eksakt samme tidspunkt for mange kunder, da det kan føre til ubalanser i kraftsystemet som kan gi driftsmessige utfordringer for strømnettet. Kongsberg Digital har ifølge RME i en casestudie illustrert hvordan elbiler som lader etter spotpris, men uten å fordele effekten jevnt, kan skape nye effekttopper om natten. Prissignaler gjennom høye tidsdifferensierte energiledd i nettleien, kan ifølge RME gi samme utslag.
Olje- og energidepartementet mottok innspill fra en rekke aktører 17. mars i år med anbefalinger om nettselskapenes nettleiemodeller. Generelt er det positivt når det er god dialog mellom ulike interessenter, og at de kommer til enighet på eget initiativ. Jeg vurderer nå innspillet og er opptatt av at vi får en rask avklaring. Det er viktig at både kundene og nettselskapene får den forutsigbarheten og roen som de trenger.